Avisskriving av Elsa Haldorsen

Derfor sa jeg til Vilfred: Fjern alle mine artikler så kanskje andre begynner å skrive. Noe han gjorde.

Jeg har nesten hele mitt liv skrevet et eller annet enten fra bygda eller fra reiser eller fra politikken eller til samfunnsdebatt i avisene. Det som slår meg mer og mer hvorfor er vår familie så aktiv. Ja hvorfor er vår familie så aktiv og er opptatt at det skal skje noe i samfunnet vårt. 

Våre foreldre var svært glad i bygda. Jeg har heller ikke hørt mine foreldre snakke nedsettende eller negativt om Bugøynes. Guttene skulle selvfølgelig fortsette i fiskeriene osv. som forfedrene med Brødrene Ingilæ. Det var allerede investert i større båter og bruk og større Egnebu. Men så skjedde den fatale ulykken med Einar 1 og 4 mann omkom. Familien klarte ikke lenger sjøen og solgte unna nesten alt kun Egnebua stod igjen

Nei de har heller oppfordret oss til å reise få mer kompetanse. Men kom gjerne tilbake. Det blåser nok en vind andre steder også. Og jammen har noen av oss reist ut og kommet tilbake til Bugøynes. Jeg personlig har hatt et så spennende liv som jeg trur jeg ikke ville ha hatt om jeg bodde andre steder. Ja så spennende at jeg fikk utgitt en egen bok om mitt liv på Bugøynes på finsk.

Men Bugøynes er den vakreste plass på jord. Dette får vi ofte høre fra turister i dag. Husker spesielt en kvinne fra Sydney som kommenterte plassen her på Bugøynes. Stedet er svært lik slik Sydney var for noe over 100 år siden. Ja hadde vi bare blitt 2 ganger så stor som Bugøynes var for 60 år siden

Foreldrene våre var også aktiv i samfunnet. Det som også er spesielt er at samtlige av oss søsknene fant oss partnere fra andre steder Finland Oslo Ballangen Alta og Kirkenes og kom hit med dem. Han fra Oslo flyttet hit som pensjonist og fant ut at her var det godt å være.

Det må ha vært en arv vi spesielt jentene har arvet. Har vi ikke vært med i politikken så har vi vært aktiv i lag og foreninger. Også har vi vært samfunnsengasjert og satt Bugøynes høgt. Alle vi ser at skal vi ha utvikling her på Bugøynes må mange flere være med. Kultur har vi bestandig visst var viktig det. Det preika mora vår om da hun på en basar leste 43 vers om Terje Vigen.

Heldigvis har de i Oslo begynt å undervise i kulturens viktighet i stedsutvikling. Håper myndighetene her også tar tak i det og begynner å undervise om nettopp den kombinasjonen. Hadde det ikke vært for at jeg har hatt et stort nettverk i Finnmark på akkurat disse områder tror ikke jeg at jeg ville bodd på Bugøynes

Skrevet har jeg alltid gjort enkel informasjon om samfunnet vårt om fortiden, nåtiden og tanker om fremtiden og fant ut at jeg kunne sende artiklene til Vilfreds avis. Den ene artikkelen tok den andre. Om det var læreren i meg som våknet vet jeg ikke men moro var det. Jeg hadde det trivelig og Vilfred tok inn artiklene i avisa. Men så syntes jeg at det nesten var bare meg som skrev og kunne det være til hinder for de andre. Derfor sa jeg til Vilfred: Fjern alle mine artikler så kanskje andre begynner å skrive. Noe han gjorde. Og sannelig var det rett. Plutselig kom Alf med en artikkel. Men så var det stopp. Kanskje vi alle skal sende noen eller i hvert fall 1-2 artikler i måneden Jeg synes det er koselig å høre nytt eller fortellinger fra forsvunnen til. Vi har noe å formidle til våre etterkommere. Noe vi har vært stolt over for Bugøynesværinger har vært stolt over å ha vært finskættet.

Fortell om språkforviklinger fortell om alle de rare opplevelser vi hadde her. Det forteller jo hvilket flott liv vi har hatt og har her på Bugøynes. I hvert fall til de som reiser langt av sted. Deres barn og barnebarn vil nok vite mer om deres forfedres liv. Har du ord og uttrykk få det på trykk. Kanskje noen vil gi ut en samling. Jo flere samlinger jo bedre. Vi forteller om vårt liv. Som bare er vårt og andre får innblikk i hvorfor vi er blitt slike mennesker som vi er. Selv om jeg som 14 åring hørte mor Gulli lese Terje Viken og syntes det var forferdelig flaut så er jeg svært stolt av henne når jeg tenker tilbake. Vi må ha noe levende kultur sa hun da hun matet sauen et av de siste leveåra. For et rikt liv og for en fantastisk sterk personlighet der hun vandret mellom Biblioteket sauefjøset og Bedehuset og elsket Bugøynes.

Kanskje skal vi også ha noen artikler fra Kvinneprosjektet som vi drev på 90 tallet.. Jeg som hadde håpet at det ble en bok av nedskrevet materiale, Jeg er ellers redd det forsvinner etter mine dager. Nei vi kan fortelle gjennom Vilfreds avis om tiden da vi var yngre. Kanskje andre også vil skrive. Det er å feste røtter og det er viktig. Også for de som bor borte.

Vi må være mer aktiv rettet mot bygda vår. Æ håper at de punktene jeg satte på nett tidligere blir realisert. For tenk om vi har vikingeboplass nær bygda Skal vi overleve må mange flere være med i prosjektene. Hovedsaken er at man er med hvis vi i Nord skal overleve. Det er ikke så nødvendig at språket er så avansert. Bare skriv det ned slik du ville fortelle det. Kanskje blir det en bok om minner fra en svunnen tid for dine oldebarn Det er det viktigste. Klarer Bugøynes ikke å overleve så har vi i hvert fall historier og bilder fra en svunnen tid.