Brev fra periferien: Vi som tror vi behersker datateknologien

Her har man stort sett brukt hele sitt yrkesaktive liv i skoleverket i en tid hvor ikke lønna var all verden og man ofte måtte ta til takke med de smuler man fikk.  

Utakk er verdens lønn heter det i et gammelt ordspråk. Her har man stort sett brukt hele sitt yrkesaktive liv i skoleverket i en tid hvor ikke lønna var all verden og man ofte måtte ta til takke med de smuler man fikk. Noen positive tilbakemeldinger fra elevene i ny og ne, og kanskje noen godord fra et par foreldre eller to. Det var det. Men man gjorde det man måtte og utdannet barn og unge etter beste evne. Og senere valgte disse ungdommene forskjellige veier når de skulle bli voksne og gå inn i sine yrkesaktive liv.

Det man glemte i alt dette var å utdanne seg sjøl. Så da man sto der og tok det store skrittet (egentlig et bittelite skritt preget av slitasje i knærne, litt dårlig rygg, tennis-albu og kritteksem) inn i pensjonistenes etterlengtete rekker oppdaga man jo fort at egen utdanning hadde man forsømt. Plutselig sto man der med minimal digital kompetanse om hva som venta i pensjonistalderen. Nå skulle man helt på egenhånd manøvrerer seg rundt på forskjellige hjemmesider, mange veldig kryptiske, og sikkert en god del av dem laga av elever man en gang har hatt sittende foran seg. De var kommet adskillig lenger med sin kompetansebygging og hadde helt glemt at det enkleste var det beste, nå dreide det seg om å lage den mest fancy hjemmesida helt uten tanke på at det også satt en del gamle, utdaterte lærerer, og folk fra andre yrkesgrupper som skulle orientere seg på sidene man må innom i den digitale hverdagen. Før kunne man ta en telefon, men nå får man ofte ikke oppgitt et telefonnummer en gang. Men som den alltid fremoverlente personen jeg er, noe jeg lærte fra elever jeg hadde i ungdomskolen, så lar jeg meg ikke stoppe. Jeg går rett inn i den digitale verden, og oftere og oftere hender det jeg er så fremoverlent at jeg går på tryne. Ingen skal komme å si at de digitale hjemmesidene blir lettere og lettere forstå. Det er det motsatte som skjer ettersom ekspertisene til de som lager dem øker, mens brukerne i pensjonsalderen sakker lenger og lenger akterut.

Og man bør ta med et eksempel for å understreke poenget i det man forteller. Jeg har et eksempel fra tidligere i fjor sommer. Som eier av en gammel campingbil fikk jeg på EU-kontroll (egentlig heter det periodisk kontroll) beskjed at jeg skulle møte opp på et av statens Vegvesenet veistasjonen, vise frem bilen og få vognkortet oppgradert fra 3 sitteplasser til 4. Det var kommet nye regler i 2022. Akkurat det visste jeg selvfølgelig ikke noe om da man ikke hadde brydd seg å informere bileiere det gjaldt på andre steder enn på diverse hjemmesider som man bare oppsøker hvis man har ærend der. Hvis man da kommer inn på dem, for enkelte steder kreves det i tillegg at man er registrert som facebookmedlem.

Tok jeg så telefonen og bestilte time? Neida, jeg gikk selvfølgelig inn på nettsida til Statens Vegvesen og ordnet det der. Ingen ventetid i telefonkø. Ble tildelt time på flekken. Lett som fot i hose. Da fikk jeg samtidig vist for operatører i den andre endene et sted at man er da ikke like utdatert som den gamle campingbilen fra 1992.

To ganger, før den dagen jeg skulle inn til veistasjonen, ble jeg påminnet med SMS at jeg måtte huske timen jeg var tildelt. Det sto ingen ting om hvor stort gebyr jeg måtte betale om jeg glemte timen, men jeg er ikke så dum at jeg ikke kunne lese mellom linjene at det kanskje kunne koste meg dyrt. Man har jo fått med seg litt erfaring på det feltet.

Så på dagen, i god tid før tidspunktet, møtte jeg opp og tok kontakt med skrankepersonell. Det gikk ikke så bra, så jeg valgte å kjøre hjem igjen. Og turen hjem er ganske lang så jeg fikk god tid til å tenke hva jeg skulle gjøre når jeg kom hjem. Jeg skulle skrive et brev. Man må jo prøve å begrense utgiftene. Her er brevet.

"Statens vegvesen

Referansenummer 1013.....

I uke 28 bestilte jeg time på Kirkenes trafikkstasjon for å få min campingbil registrert for 4 sitteplasser i stede for 3 slik det står i vognkortet i dag. Jeg hadde vært på EU-kontroll med bilen og fått beskjed om å vise den fram på trafikkstasjonen ettersom det var kommet nye regler når det gjaldt antall sitteplasser i 2022.

Jeg ble satt opp kl 13.30 tirsdag den 16.juli på Kirkenes trafikkstasjon og fikk en bekreftelse på det via SMS og på mail.

Mandag 15.juli fikk jeg en påminnelse om timen.

Tirsdag kjørte jeg i god tid fra Bugøynes og møtte opp på trafikkstasjonen kl 13:00.

På trafikkstasjonen tok jeg kontakt med betjeninga bak skranken, forklarte hvorfor jeg var der, viste fram EU-kontrollskjema hvor det sto at bilen skulle fremvises.

Ho som betjente meg sa at ho dessverre ikke kunne hjelpe meg da det krevdes teknisk personell til dette, og for tiden hadde alle ferie så de hadde ikke folk til å ta seg av dette arbeidet? Jeg prøvde å argumentere med at jeg hadde bestilt time, fått bekreftet time, kjørt langt, men forsto på henne at ho ikke kunne gjøre noe med det og valgte derfor å kjøre hjem uten noe mer styr.

Jeg kjørte altså fra Bugøynes til Sandnes, 18 mil tur/ retur, for å møte opp til en tildelt time. En tur på ca 4 timer tur/ retur når man tar hensyn til veiarbeid, fjellsikring og rein på veien. Campingbilen min bruker rundt 1,2 liter bensin på mila. Altså rundt 20 liter bensin til en pris av 24 kr literen (rundet nedover). 480 kr.

Hvor skal jeg sende bensinregninga?

Vennlig hilsen Vilfred Ingilæ"

Og hvordan gikk det så? Dårlig, som vanlig. Svaret følger under:

Oppegående folk bør vite når de skal legge seg flat, så jeg la meg flat. Helt flat. Har man trykka på feil lenke på ei hjemmeside skal man ta konsekvensene av det. Egentlig burde jeg kanskje gravd meg helt ned, og skammet meg som en hund, og ikke bare lagt meg flat?

I dag leste jeg et oppslag i nettavisa til Sør-Varanger Avis om Lauritzen fra Båtsfjord som har fått problemer med en parkering ved Kirkenes Sykehus. Han har muligens tasta inn feil bilnummer på appen, og må dermed betale en parkeringsbot selv om han mener han har tasta inn riktig nummer. Han har i alle fall prøvd å betale. Men slik jeg forstår det har han betalt for en bil som står i Båtsfjord? Rådet han får er å legge seg paddeflat og krype til korset og betale boten på 600 kr pluss 25 kr til som kanskje er selve parkeringsgebyret, eller gebyret på boten.

En gang ble ikke min parkering på parkeringsplassen ved sykehuset registrert av uviss grunn. Jeg ble aldri krevd for noe betaling. Jeg lot nåde gå for rett. Jeg sendte ikke inn noen klage. Alle kan gjøre feil, kanskje med unntak av parkeringsselskapene...