Bruk av naturis på fiskebruket i Bugøynes av Alf Salangi

Fra og med 1932 hadde fiskebruket i Bugøynes tilgang på egen naturis som ble brukt til å kjøle ned fisken med.  

   Tekst: Alf Salangi.                               Foto: Edmund Seipæjærvi  (1938-2019)

Fra og med 1932 hadde fiskebruket i Bugøynes tilgang på egen naturis som ble brukt til å kjøle ned fisken med. På den tiden var det Oscar Gunnari som drev handelshuset i Bugøynes. Han drev handelshuset fram til 1939 da han og kona Gjertrud flyttet til Kirkenes. Fra 1939 overtok broren til Oscar, Thomas Gunnari handelshuset. Thomas var gift med Olga Pleym fra Bugøynes. På den tiden var det også fiskebruk i Revøysund som Gunnarifamilien også eide.

Naturisen ble i januar/mars tatt fra en dam som lå ca. 2 km vest for bygda. Dammen ble kaldt for Isdammen ( på finsk Jäälampi ). I nordøstenden av dammen ble bygd en liten demning av stein og jord. Omkretsen på dammen var 440 m, største lengde 145 m, største bredde 95m og areal 11500 kvadratmeter.

Fra venstre: Andreas Seipæjærvi, Magnus Johansen med hunden ...., Jakob Lilleng, Tryggve Seipæjærvi og Blakken.

Isdammen. Foto: VEI

På vestsiden av dammen ble det bygd en brakke med en gang og et oppholdsrom med kjøkkenkrok med bord , stoler og en ovn. I tillegg var det 4 sovekøyer. På sammen siden av dammen ble det også bygd en utedo og en hestestall. Brakka og hestestallen var kledd utvendig med torv. Fra nordvestsiden av dammen gikk det en 175 m lang renne som isblokkene ble fraktet ned til ishuset som lå ned mot sjøen i en vik på innsiden av Gressholmen. Renna hadde en slakk venstresving på det høyeste ned mot ishuset. Her var lagt noen treruller for å øke farten på isblokkene. I enden av renna mot ishuset var lagt flere lag med lastebildekk for å ta i mot støte fra isblokkene. Mellom dekkene og ishuset var det en luke som ble åpnet slik at isblokkene rant inn i ishuset. 

Isblokkene var på ca. 0.6m x 0.6m, ca. 1m tykk og veide ca. 150kg. Tykkelsen på is varierte noe fra år til år etter hvor kald vinteren var. Ishuset rommet ca. 2000 isblokker. Veggene i ishuset var dekt av 60 cm tykt lag med sagflis og torv for å holde varmen ute. Fra ishuset gikk isblokkene videre i en ca. 25 m renne ned til en kaia. Kaia var lang da det var langgrunt. Det måtte være flo sjø når de lastet isblokkene om bord i båten. I enden av renna på kaia var det også lagt flere lag med bildekk for å ta i mot støte fra isblokkene. Isblokkene ble heist om bord i båtene med bommen på båten. For å feste isblokken brukte man en egen festeanordning som lignet en saks med haker som festet seg i isblokken. Fiskebruket eide en egen båt MK «Måken» som Oskar Salmela var skipper i. Henry Abrahamsen med MK «Gjertrud» og MK «Olav» med Eilif Lilleng var også med på frakte isblokkene. Isblokkene ble fraktet til fiskebruket på Bugøynes, noe ble også fraktet til fiskebruket i Revøysund. Isblokkene på fiskebruket i Bugøynes ble lagret i et eget rom. Ved behov ble isblokkene tatt ut av rommet og knust i en maskin til små biter. 

Fiskebruket i Revøysund i 1970-årene. Foto: VEI

I Revøysund var det også eget ishus på fiskebruket. Fra Revøysund ble noe av isblokken fraktet til Holmengrå der Onni Gunnari hadde et eget ishus. Onni hadde en egen hytte her. Han var storkjøper av laks både i Revøysund og i Holmengrå. Fra Revøysundet var det vanligvis MK «Olav» fra Bugøynes og en båt fra Bugøyfjord med navnet MK «Fyken» som fraktet isblokkene til Holmengrå.

Vanligvis var det 4-6 mann som jobbet med naturisproduksjonen. De som jobbet fast var Andreas Seipäjärvi, Trygve Seipäjärvi, Jakob Lilleng, Oluf Bäkö og Magnus Johansen. Edmund Seipäjärvi og Eilif Lilleng hjalp også til ved behov.

Arbeidsgjengen jobbet fra mandag til fredag og de eldste overnattet i brakka. Edmund og Eilif gikk vanligvis hjem ved arbeidsdagens slutt og sov hjemme. Enkelte ganger sov de også i brakka, da sov de samens med deres foreldre i samme seng. Andreas Seipäjärvi var fast kokk. Middagsmaten var vanligvis ertesuppe og fisk. Fisken fikk de fra fiskebruket.

På fredager når de tok helg og alle reiste hjem måtte de sikre med å merke med stenger og tau der det var åpent vann. Det var mange som gikk på ski forbi is dammen i helgene.

Før de begynte med å sagen isen i januar/mars gikk Andreas Seipäjärvi med jevne mellomrom opp til is dammen og kontrollerte tykkelsen på isen.

Før de begynte å sage isen merket de isen med et spesiallaget verktøy der de skulle sage.

Isblokkene ble saget med en spesiell sag. Flere saget samtidig. Når isblokken var ferdig saget skjøv man en kjelke under isblokken. I bakenden på kjelken var det et 50 cm høyt tverrbord som holdt isblokken på plass i kjelken. To man styrte isblokken på kjelken med hver sin ishake. Hver arbeider hadde sin egen ishake som de hengte på en spiker ved stallen på slutten av arbeidsdagen. I begynnelsen dro man opp kjelken med isblokken på isen for hand. Når Andreas Seipäjärvi fikk hesten «Blakken» brukte man hesten til å dra opp isblokkene med. Vanligvis var det Trygve Seipäjärvi som kjørte hesten. Etter at de hadde saget en mengde med isblokker sluttet de å sage. Alle mann ble satt i arbeid med å frakte isblokkene ned til ishuset. To av arbeiderne gikk ned til ishuset for å ta imot isblokkene og føre de inn i ishuset. Ved et tilfelle gikk hesten gjennom isen. Den ble geleidet mot iskanten der den fikk forbenene på fast is og kom velberget opp på isen. Resten av dagen fikk den varmet og tørket seg i stallen.

Tykkelsen på isblokkene kunne variere fra år til år etter hvor kaldt det var på vinteren.

Produksjonen av naturis på Bugøynes varte fram til 1960-tallet.

Fra venstre: Tryggve Seipæjærvi, Helene Gaski, Magnus Johansen, Andreas Seipæjærvi, Marie Seipæjærvi, Judith Lilleng, Jakob Lilleng og ?

Det var brann i ishuset flere år etter at de hadde sluttet å ta ut naturis. Den brant i flere dager p,g.a. all sagflisen som dekte veggene. Det fortelles at det var noen ungdommer fra bygda som hadde vært uforsiktig med fyrstikker.

Under krigen høsten 1944 var det flere fra bygda som bodde i brakka ved isdammen.

Teksten og noen av bildene har tidligere vært offentliggjort i avisa Sagat.

*

Foto fra slutten av 1970-årene tatt av Vilfred Ingilæ. Resten av stallen, iskjelken og deler av renna som isblokkene ble fraktet på ned til ishuset.

norgeskart.no