Bugøynes Fiskarlag har sendt svar på høringsforslag

Det nye forslaget angående fangst etter kongekrabbe i årene som kommer, og som er sendt ut til høring, er gjennomgått av Bugøynes Fiskarlag. De har sendt et innspill til denne høringa. 

                                          Innspill til Kongekrabbe høring

Bugøynes Fiskarlags styre besluttet følgende innspill til Kongekrabbe høringen i

kvoteregulert område:

Kongekrabbefiske har i de senere år vist seg en stor suksess historie og som har hatt stor

effekt for rekruttering og utvikling av samfunn ute i distriktene som i årrekker har vært død, i

fiskeri- sammenheng.

Kongekrabben etablerte seg på 90-tallet først i Varangerfjorden. Deretter gjorde det sitt

inntog i Tanafjorden. Kystområdene i Vardø, Båtsfjord og Berlevåg fikk sine krabbe-

etableringer mange år senere. Krabben etablerte seg deretter i Laksefjorden og Porsangerfjorden.

I Varangerfjorden og Tanafjorden er garn og linefiske de tradisjonelle fiskeriene som holder

hjulene i gang for fiskeflåte, fiskemottak og de små kystsamfunn i fjordene.

Kongekrabbens plager i bunnlinefiske og garnfiske er over årene godt dokumentert.

Garnfiskere plages ved at invasjon av store mengder kongekrabbe i gytefeltene/garnfiskefelt

stresser torsken i tillegg går Krabben fast i garna. Garnfiskerenes fangstinntekter reduseres, og

de påfører kostnader ved å erstatte ødelagte garn.

I linefisket spiser kongekrabben agn fra krokene, samt fisk som er gått på lina.

Det er dokumentert fra linefiske i Varangerfjorden (områder rundt Bugøynes, 2021) at pr

sjøvær er gjennomsnittlig 32% av linekrokene ren spist for agn.

Linefiskerenes plager er reduserte fangstinntekter, og betydelig høyere egnekostnader.

I tillegg til de kommersielle tapene opplever fiskerne en stor frustrasjon PGA plagen.

Mange velger å avslutte garn/linesesongen tidligere enn vanlig, eller flytte driften ut av

fjordene til fiskevær der plagen er mindre,

Kongekrabbeplagen berører ikke bare fiskere, men også fiskemottakene i fjordene. Mindre

landinger av fiske PGA kongekrabbeplage gir mindre verdiskapning på land.

De som driver inne i fjordene i Finnmark har mindre båter og den årlige variasjonen i fisket er

størst. Mindre krabbekvote å flere fiskere i små fiskevær vil føre til mindre inntekter for

fiskere og landanlegg. Dermed ser vi at ved forhøyede krav vil kunne endre fiskemønster med

tapping av fiskere i fjordene til fordel for større fiskevær.

Kongekrabbefisket har de siste tre år hatt en formidabel verdiøkning. Det er derfor svært

viktig for fiskere å få full kvote. Med forhøyet grense er det for den enkelte fisker et større

sjansespill å tilbringe garnsesongen/linesesong i fjordene, enn å dra ut til kysten der det er

rikere tilgang til fisk. Økt kvalifiseringskrav vil kunne føre til et endret mønster ved at fiskere

flytter i sesongene til større fiskevær.

De samme fiskevær som bygget opp denne lukrative næringen vil med økt

kvalifiseringsgrense bli straffet i form av lavere verdiskapning. Og få en negativ

næringsutvikling.

En undersøkelse viser at 60% av all kongekrabbe som førstehåndsomsettes skjer på steder

med færre enn 200 innbyggere eks: Bugøynes, Nesseby, Skjånes, Dyfjord, Veidnes, Kiberg,

Repvåg, Torhop, Sjursjok, Smørfjord og Snefjord. Dette viser betydningen av kongekrabbens

inntreden på små plasser og som igjen er meget god Distriktspolitikk.

Inne i fjordene er det i perioder veldig store problemer med kongekrabben, som fører til

brukstap og knuste kongekrabber.

Vi har også sett at flere fartøy fra Vest-Finnmark kommer til Øst-Finnmark for å fiske sin

kongekrabbekvote, noe som fører til økt fiskepress på kongekrabben i Øst-Finnmark. Det ble

sagt at man skulle evaluere ordningen med innlemmingen av Vest-Finnmark i kvoteordningen

etter 2 år.

På bakgrunn av ovennevnte, kommer Bugøynes Fiskarlag med følgende vedtak:

1. En grundig Evaluering av Innlemming av Vest-Finnmark i Kongekrabbefiske.

4.2 Omsetnings krav/Kvotestige:

Bugøynes Fiskarlag er klar på at aktivitetskrav ikke økes fra dagens 200 000,- Heller ikke en

videre økning av kvotestige. Dette vil føre til fortsatt aktivitet på små plasser som Bugøynes,

og en fremtidig rekrutering.

4.2 Sjølaksefiske/pukkellaks:

Bugøynes Fiskarlag mener at fiskerne som sliter så mye for å kunne nå dagens aktivitetskrav

også fortsatt MÅ kunne bruke dette som ett grunnlag for aktivitetskrav.

4.4 Bifangst

Bugøynes Fiskarlag mener at bifangstprosent på 3% er i henhold til det som er normalt på et

normalt line sjøvær i Varangeren. Denne ordningen dekker tapet man har med ren spiste

kroker og ødelagt fisk. Bugøynes Fiskarlag ønsker ordningen med 3% Bifangst videreføres.

Innenfor fjordlinjen er max antall kroker satt til 5.000 pr døgn. Det begrenser fjordfiskernes

uttak av krabbe som bifangst.

Bi-fangsten kan og bør begrenses ved å tildele makskvoter pr år til fartøy.

4.5 Ungdomsfiskeordningen

Bugøynes Fiskarlag mener dette er en flott mulighet til rekrutering av fremtidige fiskere. Vi

mener denne ordning må videreføres uten over regulering.

Med vennlig hilsen Styret I Bugøynes Fiskarlag

Erling Haugan

Leder

Foto: VEI