Bugøynes i dag

I dag kl 11:45. Klarvær. Litt vind fra øst. Ca 11 grader. Bildet er tatt ved Hajanainengalliå (det knuste fjellet) som vi ser i forgrunnen.

En pensjonist går søndagstur

En søndag med sol og passende temperatur må utnyttes etter beste evne. Postkassen ved Ranahammas blir turens mål denne dagen. Jeg bestemmer meg for å gå opp på nordsida av Mosedalen og heller ta dalen nedover på tilbaketuren. Før starta jeg som oftest hjemmefra når jeg tok denne turen, men nå blir det til at jeg kjører opp til Mosedalen stadion, parkerer bilen og tar beina fatt. Man blir vel latere med årene. Allerede mens jeg går over den første sletta gir et tyvjopar tydelig beskjed om at jeg nå er inne på deres område.

På veien oppover legger jeg også merke til plantelivet. Noen er fortsatt helt i startfasen av en hektisk sommer, selv om det allerede er midtsommer på kalenderen og sola snur i natt. I enkelte kløfter finnes det ennå sneflekker.

Reinrosen blomstrer og trives i karrig jord.

Multa er også i gang og blomstrer på det hemmelige multestedet.

Delmålet mitt er høyde 294 hvor jeg skal ta den endelige beslutninga om jeg skal gå helt opp til postkassen der stien begynner å gå ned mot Ranvika. Som kjent er det ingen skam å snu, selv om det kan gå på sjøltilliten løs.

Hajananengalliå

Heller ikke Tuesildre trenger mye jord før den finner feste og strekker seg mot sola.

Ranahammas

Oppe ved Ranahammas er det Fjellvåken som markerer med høye skrik at her er det de som regjerer. En rask sving over meg før den flyr inntil fjellet og setter seg på en hylle. Helt usynlig om jeg ikke hadde sett hvor den slo seg ned. Der sitter den helt stille og uten lyd, men jeg går ut ifra at den følger med hvor jeg går.

Nistematen som jeg spiser etter å ha notert navnet i boka i postkassennsmaker som vanlig som om den var servert på en restaurant med minst to stjerner i Michelinguiden.

Der jeg nyter mine brødskiver med brunost har også Fjellfiolen funnet ro.

Og mens jeg spiser kommer tåka snikende opp fra Ranvika og Bugøyfjorden og øvre delen av Mosedalen. Den skjuler fort deler av Ranahammas.

Da jeg på turen ned snur meg og ser oppover virker det som tåka inntil videre har stansa på toppen av dalen. Ellers legger man godt merke til at de plantene i Mosedalen er kommet lenger i sin blomstring enn i området jeg gikk gjennom på tur opp. Det er lunere i dalen. Vinden tar ikke så hardt. De har et lettere liv. Her er en større variasjon av planter.

Akkurat i dag ble sola borte da det i tillegg til tåkedotter også kom inn et lavt skydekke. Midtveis i dalen letter et par ryper med sine karakteristiske lyder like før jeg så møter to andre turgåere som er på vei oppover dalen, med planer om kanskje å gå til Ranvika. De er fortsatt sommerkledd og det viser seg at det er hyttenaboer fra Valen. Jeg forteller om tåka som ruller oppover fra Ranvika. Kanskje ikke dagen å besøke det gamle laksefiskeværet med sine laksehytter.

Men av påkledningen deres forstår jeg at jeg har min hytte på det rette stedet. I Valen ved Bugøyfjord. Der var det full sommer da de starta mot Bugøynes, kan de fortelle.

norgeskart.no

Tekst & foto: Vilfred Ingilæ