Dagboknotat: Safari en mandags morgen

Jeg skal ikke på safari til Serengeti nasjonalpark i Tanzania, ikke til nasjonalparken i Pasvik heller.

Det er tidlig mandag morgen og jeg skal ut på en fire mils biltur. Til min hytte i Adolfinokkinmukka i Valen ved Bugøyfjorden. Der skal jeg jobbe med noen fortøyninger.

Det nærmer seg starten på sjølaksefiske. Det er mitt tredje år som sjølaksefisker og jeg får ikke lenger fiske med garn, nå er det not som gjelder. Så lenge det varer. Med garn fikk jeg laks.

Notfisket mitt i fjor vil jeg helst ikke snakke om, så derfor er jeg i år rimelig tidlig i gang med forberedelsene. Og denne mandags morgen skal jeg ta bilen så langt jeg kommer, og føttene resten av strekninga som er i underkant av en kilometer.

Før jeg er fremme i Marigoppa har jeg registrert seks, sju harer som også er ute denne tidlige morgenen. Et sted er de flere i følge.

Oppe på toppen av Mariskaret står en rype og følger med trafikken. Spaserer litt fram og tilbake og ser ut til å ta livet med ro. Litt hvit, litt svart og grå med en karakteristisk blodrød stripe over øyet.

I dumpa ned mot Mattigoppa, ved Fagermo, må jeg stanse helt opp fordi noen rein finner ut at de skal over veien akkurat da jeg ankommer, og noen flere rein kommer opp fra fjæra ved Wigamafamiliens hytte.

Etter det er det bare noen flere rein jeg ser, og muligens en havørn som forsvinner bak Lausklubben.

Da jeg ankommer E6 svinger jeg mot Bugøyfjord.

I skråninga ned til Brannvannet, ganske nær autovernet, står en elg helt stille og ser at jeg passerer. Den går nesten i ett med trærne som ennå ikke har kledd seg i grønt.

Der ved Brannvannet møter jeg også tåka og da jeg nærmer meg Korsbekken kommer en svart skygge ut av tåka og flyr lavt et stykke langs veien. En ravn.

Det blir bedre sikt nærmere Bugøyfjord og jeg kan se Haukelva går stor denne vårdagen, på vei mot fjordbotn.

Da jeg forlater bilen ved parkeringsplassen i Valen møtes jeg med en sammensurium av lyder. Fuglene i hytteområdet har våkna etter natta. Det er vår. De skal alle finne seg en partner. Jeg ser bare ett par som flyr fra tre til tre inne i skogen. Men jeg hører de andre. Løvsangeren, og bjørkefinken med sin karakterisere lyd som ikke er til å ta feil av. Noen stor sanger som løvsangeren er den ikke, men den er vakker av utseende. Og lyden fra den forveksler man ikke med noen andre. De fleste sangene klarer jeg ikke å knytte til spesielle fugler. Men trosten hører jeg også. 

Heldigvis hører jeg ikke gjøken. Skogen er fortsatt svart.

Da jeg langs stien nærmer meg hytta mellomlander ei linerle et kort øyeblikk før den flyr videre, og så har jeg et kjent syn over meg, to ravner. De lager ingen lyd, men sjekker tydeligvis hvem som går stien. De har hekket i området i flere år uten at jeg helt vet hvor. Som oftest er det en av dem jeg ser først nesten hver gang jeg ankommer hytta

På Ellenskjær, hvor laksebruket mitt skal fortøyes, er alt som normalt. Noen krykker og måser i nærheten. Skarv, ender og andre sjøfugler. Et tjeldpar som hekker lenger borte mot Nordmannsbukt, eller på Smellasaari, svinger en tur innom og kjefter litt. Storlommen hører jeg også langt borte et sted.

Og rødnebbterna er kommet og stuper etter mat i sjøen rett ved siden av meg.

Snart kan sjølaksefiske starte.

Så bryter et hode vannskorpa i retning Smellasaari. En kobbe. Venter kanskje på fiskestart den også?

norgeskart.no

Tekst & foto: VEI