Fiskerimelding uke 14

For et par, tre uker siden var det møter flere steder i fylket angående oppdrettsanlegg i fjordene. Vi kunne lese i avisene, i de avisene som refererte fra møtene, at fiskerne i fylket helst ser at det blir slutt på åpne oppdrett i fjordene. At oppdrettsanlegg skal være lukkede anlegg på havet, eller anlegg på land. Og den vei er det bare å håpe at det kommer til å gå før man i ennå flere områder langs kysten begynner å se konsekvensene av åpne anlegg.

Myndighetene bør absolutt lytte litt til fiskerne synspunkter i denne saken. Hvis det er noen som vet hva de snakker om er det akkurat fiskerne. De har stukket fingeren i jorda, eller havet, og høstet erfaringer for hva som kan skje om man ikke legger litt begrensninger på seg selv før det bærer helt galt av sted. Heller ikke de har drevet så veldig miljøvennlig hele tida opp gjennom årene. Både fiskere, og eiere av oppdrettsselskaper, har som oftest fulgt kompassnåla, eller nesen, der lukta av penger er det som har pekt ut retninga.

For fiskerne har heldigvis myndighetene laget et regelverk som fungerer for de fleste fiskeriene. Når det gjelder oppdrett virker det som det er helt andre folk som lager reglene.

Bildet på denne sida er fra i 1970-årene. På bildet ser vi loddetrålere som tar opp trålen ved Valneset inne i Bugøyfjorden. Vi kan ikke legge all skyld for tomme fjorder på de som driver med oppdrett.

Og siden vi nå er inne i påskeuka, som de fleste vet er en religiøs høytid, så vil jeg vise det ved en lignelse. Sann eller usann har mindre betydning:

På den gamle grusbanen i bygda var det en gang en fotballkamp for en tid tilbake. Altså før vi fikk gressbane. En kamp mellom to lag som besto av en salig blanding av ungdom og halvvoksne unger. Såpass lang tid tilbake er dette at man måtte lete etter en ball før man kunne sette i gang kampen. Fotballer vokste ikke på trær på den tida. Man fikk til slutt tak i en fotball, delte to ellverlag og satte i gang. En kamp hvor det ble både mål og frispark. Men alt foregikk i gemyttelige toner selv om det ikke var dommer. Som siviliserte bugøynesværingene fulgte de stort sett reglene. (Ingen gikk i strupen på hverandre slik man gjør i Bodø). Dette varte til en av de yngre guttene foretok en stygg felling av en annen og det ble ropt frispark. Den som foretok fellinga var ikke enig og protesterte høylytt, men uten at det hjalp. Alle på det krenkede laget (som det ville hett i dag) ville ha frispark. Heller ikke de på synderens lag protesterte særlig høylytt, med unntak av synderen selv. Så egenlig var vel saken ganske grei. Det var uten tvil frispark. Men så med ett blir synderen stille, ser ned på ballen, løfter den opp og sier: -Det e min ball! Æ går hjem.

Jeg regner med at det ikke ble frispark. Det er makta som rår. Og jeg har jo lagt merke til at enkelte oppdrettsmilliardærer bruker samme metode når det en sjelden gang ser ut at det ikke skal gå deres vei. Selv om de ikke lenger er 12 år.

Tolkningen av denne lignelsen overlater jeg til nettavisas blandede leserskare.

Dårlig vær har resultert i labre fangster i uka som gikk.

Fangster levert i Bugøynes av båter registrert i Sør-Varanger i uke 14.

Tallene som følger her er offentlige landingsopplysninger henta fra Norges Råfiskelags fangstregister. Med forbehold om mulige feil. Fangstene er levert til Norway Cing Krab, Norway Shrimp og Lyder Fisk.

Bugøyjenta 184kg fisk på garn +5 kg krabbe, Sunniva 572 kg fisk på garn +6 kg krabbe, Andrea 323 kg fisk på garn, Klar-Selin 175 kg fisk på garn.

Tekst & foto: VEI