Fra bygdelagets møte på mandag Del lll

"Dem har jo en veldig stor oppgave i Piipola nå. Å få Piipolahuset i orden."

 Nettavisen kommer her med referat fra siste del av møtet i Bugøynes Bygdelag som ble avviklet på mandagskvelden.

Synspunkter etter den nye bygdelagslederens innlegg fortsatte å komme under møtet. Det var flere som tok ordet.

Elsa Haldorsen Ingilæ nevnte kort at man igjen var begynt å tenke på «det finske hus» i Bugøynes. Som en kommentar til Terjes vyer om et Grendehus mente hun at egentlig hadde vi nok hus i bygda. Da tenkte hun spesielt på Lassigården og mente at fikk man bare ganske små midler til det huset så vile man der ha et godt sted for små møter o.l. Det må legges litt press på museet slik at den er litt mer i bruk enn den er i dag. Man må ta tak idet man har og skape noe. Også identitet og kultur er viktig. Så stilte hun et spørsmål om hvor mange av møtedeltakerne som har vært i «Galleriet» («Galleriet» er et utstillingsted på gamleslippen der Elsa og Bugøynes Opplevelse har bobilcampingplassen sin). Det var visst fire, fem stykker av de som var på møtet som hadde vært der). Hun fortalte så litt om hvor mye ros hun får for dette «Galleriet» og at det er kunstnere fra hele verden som kommer hit og snakker om hvor flott det er. Så la hun til at det er ting som ble sett på som gammelt skrap hun har samlet der (det var de ordene hun brukte). Ellers mente hun at vi var ganske godt i gang med turisme i Bugøynes. Det finnes veldig mange tilbud for turister i bygda, men det må registreres og organiseres bedre. Hun nevnte turstier, grillhus, treningspark på fjellbakken m.m.

Men reiselivet har et stort problem med at det begynner å bli fullt i bygda. Det er for mye biler og busser nede i tettstedet. Hun håpet at man kom dit at man fikk en parkering på øversida av fjellbakken og et lite bytog som tok turister ned til bygda og kjørte rundt med dem som ikke ville gå. Noe annet var det med busser som kom med spisegjester og hvis noen kom og skulle overnatte. De måtte selvfølgelig få kjøre ned til bygda til overnattingsplassene.Vi må tenke litt større, ellers kveles vi, sa hun.

Hun kom også inn på infrastrukturen i bygda og var flau over den. (Nettredaktøren fikk ikke helt med seg hva det var hun var flau over, og nettredaktøren mister noen ganger oversikten over hva som egentlig menes med ordet «infrastruktur»).

Pål Haldorsen tok også ordet og fortalte litt om satsinga til turistbedriften Varanger Brygge som han driver. Det er en turistbedrift, ny av året, som først og fremst så langt har satsa på fiske og overnatting. Han mente det var fint å se muligheter og ha visjoner, men det var like så viktig å gripe tak i ting som kunne realiseres. Helt konkret mente han at bygdelaget kunne ta tak i et par ting; mudring av havna var en ting. Og når det gjaldt forholdene på boligfronten nevnte han at det var interessenter i Kirkenes som var interesseret i å investere i boliger i Bugøynes. Om det var utleieboliger, eller seniortun med leiligheter som noen som i dag bor i bygda i store boliger kunne ønske å bo i ville det frigjøre andre hus i bygda. Kanskje kunne det gjøres i samarbeid med omsorgsenteret.

Ellers fortalte han at når det gjaldt Varanger Brygge gikk det helt etter planen de hadde lagt. Han sto fast ved det han tidligere har sagt på informasjonsmøter at i løpet av få år skal de disponere 50-60 sengeplassser, 10-15 båter og noen saunaer, og dermed også skaffe bygda i alle fall 2 til 4 nye arbeidsplasser. Året i år så han på som det første prøveåret og samarbeidet med de andre turistbedriftene i bygda fungerte utmerket på den måten at de kjøpte tjenester hos dem.

Sjeteen en gang til

Arnt Pedersen (som til daglig bor i Kirkenes) tok opp disponeringa av sjeteen. Han mente man måtte få igang en startplan for hva som kunne gjøres, hva som burde gjøres osv. En oppgave som bygdelaget absolutt måtte sparke i gang. Da var det snakk om boliger tilknytta omsorgsenteret, turisme, parkanlegg med lekeplass og aktivitetsområde, islegge deler om vinteren o.l.. Kraftlinja som går over sjeteen må det gjøres noe med da den egentlig beslaglegger store områder. Arnt sa han hadde sjekka med FeFo angående midler som kunne søkes på og sa at «å gjøre noe med sjeteen» helt klart går innenfor rammene av midler som kan søkes på til «Bolyst-tiltak».

Knut Johansen kommenterte dette med at de en gang søkte noe penger fra fylket for å gjøre noe med den ytteste delen av sjeteen der veien går. De fikk noen kroner og det er tilført litt grus, men så mye annet er ikke gjort. Hvis det nå viste seg at det var penger å hente så måtte man absolutt søke om midler. Terje Buljo tok det med seg og dermed er bygdelaget på saken. De ville sette ned en gruppe.

Knut nevnte også de planene som Bjørn Tore Ingilæ tidligere i år la fram for folk på et bygdemøte angående det samme området. Lurte på om de planene var lagt på is eller om de skulle tas med videre. Litt diskusjon rundt det ble det, men noe mer kom det ikke ut av det i denne omgang.

Elisabeth hadde et kort innlegg om at de for en god del år siden diskuterte i helselaget om det kunne bygges små boliger i tilknytning til omsorgsenteret, men at man den gang ikke gikk videre med det. Tida var kanskje ikke moden for det den gang. Hun så positivt på at det ble tatt opp igjen. Kanskje tida nå var moden!

Terje Buljo spurte så om hvordan det lå an med visningsenteret for Kongekrabbe. Anne Ingilæ Vælitalo, som er med i dette prosjektarbeidet, fortalte at det jobbes videre med saken. Nå skulle man jobbe med innholdet i senteret. Så gikk hun over til å prate mye om «den blå linjen» som man skulle prøve å få opprettet på videregående skole («Den blå linjen» betyr rett og slett utdanning innen fiskeri og fangst). For å få til noe slikt vil fykeskommunen tildele et oppdrettselskap en undervisningskonsesjon (det betyr en konsesjon for oppdrettsvirksomhet som skal knyttes til undervisning, og oppdrettsselskapet skal dermed være med å finansiere denne «blå linjen»). De vil da også være med og finansiere et nasjonalt visningssenter for Kongekrabbe. Men det trenges også noen med private penger som vil investere i et slikt senter i Bugøynes. Så da var man også på jakt etter «rike onkler». «Rike tanter» ble ikke nevnt.

Visningsenter for oppdrettslaks er ikke med i planen for et Kongekrabbesenter etter det nettredaktøren forstår. Lerøy har søkt om å få etablere et slikt senter i Kirkenesområdet. Så her har nettavisa tydeligvis misforstått en del tidligere og trodd at det man jobbet med var et visningssenter for oppdrettslaks og Kongekrabbe i bygda. Eller så er planene forandret.

Sjåene i Piipola skaper fortsatt temperatur

Kjell Hastad kom med en redegjøring om sjåene i Piipola. Om økonomisk støtte og arbeidet med dem. Flytting av dem til den nye tomta i Buljofjære er foreløpig stoppet da en av de fem naboene som er berørt har klaget på plasseringa. «Kruttbua» til Svend Foyn er ferdig restaurert av Kirkenes Vidergående skole. De resterende buene, som foreløpig står på veien mot havnevesenet, er delvis ferdig. Man regner at flytting til endelig sted blir gjort til neste år, hvor det nå måtte bli.

Arnt Pedersen tok ordet etterpå og spurte hvorfor de ikke ble plassert like i nærheten av der de sto tidligere, i Piipolabukta. Han mente at det var plass nok der med litt til rettelegging.

Elisabeth sa at de ikke kunne stå der. Familiene som eide buene var løst ut og det er bygdelaget som eier buene. De skal stå i Buljofjæra for der har man det riktige miljøet til disse buene.

Arnt ville kommentere det og mente det nesten var litt hårreisende sett fra et kulturfaglig synspunkt å flytte ting fra der de har stått tidligere. Han holdt på sitt om at det overhode ikke ville bli problemer å plassere dem i Piipolabukta. De vil da være et del av et miljø i et aktivt område. Selv om han godt kunne skjønne at de som har jobbet med dette lenge ikke vil jobbe for en annen plassering enn den de har bestemt, men han skjønner også de i Piipola som vil ha sjåene nettopp i Piipola.

Det ble nå litt temperatur i debatten etter dette og Elisabeth sa at da de begynte med disse buene foreslo de for piipolaværingene at de skulle få buene tilbake, men da sa de nei, og da begynte abeidet med å finne en ny plassering. Det mente hun var sannheten.

Det Arnt hadde hørt var at naboene til der buene sto før ville gjerne ha de tilbake.

Kjell Hastad sa at han hadde jobbet med saken i lang tid og tatt det opp i flere møter, men hadde aldri hørt verken fra museumsfolkene eller andre det han nå hørte fra Arnt. Han ville ikke gå videre på denne diskusjonen og mente at saken nå måtte gå sin gang i kommunen om hvor de skulle plasseres.

Møtet ble avsluttet ved at leder Terje Buljo takket for tilliten og for arbeidet som de før han hadde gjort.

Og helt til slutt fikk Arnt Pedersen noen ord fra Elisabeth Hastad med på veien: Dem har jo en veldig stor oppgave i Piipola nå. Å få Piipolahuset i orden (det er vel huset etter Piippo hun mener).

Styret i Bugøynes Bygdelag:

Styreleder: Terje Buljo

Sekretær: Malin Aurora Bakken-Pettersen

Styremedlemmer: Viggo Linangi og Knut Johansen

Kjell Hastad var ordstyrer på møtet. God, effektiv og ryddig som vanlig!

Tekst & foto: VEI