Høstlaksefiske - et artig minne av Ivar Kaski

På 1960 tallet var det tillatt å fiske laks med garn om høsten. Høstfisket etter laks var på langt nær i samme målestokk som vår/sommer fisket, men noen drev med det. Høstlaksefisket krevde mindre tilrigging og garnbruk enn sommerfisket. Det var tilstrekkelig å sette et laksegarn (flytegarn) rett ut fra land.

Vår familie hadde ikke egen lakseplass, men en høst så vi muligheten til å fiske laks. Det var høsten 1967. Etter obligatorisk framhaldsskole i Neiden året før, ble jeg som 15 åring hjemme den høsten. Mens de fleste andre i samme årsklasse reiste til Bjørnevatn for videre skolegang, ble Hans Seipæjærvi og jeg igjen. Vi egnet line på formiddagen, Hans for Heimstrand og jeg for Bugøy. Om ettermiddagen arbeidet vi på fiskebruket og tok imot fisken.

Tidlig om morgenen den dagen høstlaksefisket åpnet, var min eldste bror Knut (1937-2002) og jeg klar. Garnet var greiet i båten, dregg, blåse og tau var klart. Vi hadde sett ut en plass like utfor den østlige moloen, Uposenkuru. Under det ordinære laksefisket var det plassen til familien Hjalmar Seipæjærvi. Men de fisket ikke høstlaks, og dermed var plassen ledig den høsten.
Vi rodde ut fra Lassinranta i vår lettrodde robåt. Da så vi at et annet brødrepar også startet ut i sin robåt fra Pipolabukta, det var Arne (1925-1991) og Terje Ingilæ (1937-1993). Knut hadde en anelse om at Ingilæ-brødrene også hadde kurs for samme plass, Uposenkuru. Det var slik at de som først satte garnet på en plass hadde rett til å fiske der. Dermed var kapproingen i gang. Det gikk som det ofte går fysikken skal testes, ungdommen er vanskelig å slå. Men det var close race. Her var det ikke tid for å gå i land for å feste landtauet. Knut kastet dreggen mot land, og ropte til meg; ro, ro. Jeg rodde, mens han fikk ut garnet.

Jeg mener å huske at vi fikk en laks. Det jeg husker bedre er at vi kapprodde og vant.

Kirkenes, 09.10.2022

Foto: VEI

Tekst & foto: Ivar Kaski