Hva skjer i Bugøynes?

Hvem har gitt tillatelse til å lage en såkalt kultursti på Sankarhaugen? Kulturstien starter ved campingplassen til Bugøynes Opplevelser og ender på Nesset. På strekninga har man slått opp en del stolper med plakater som forteller historier fra området. Nå skriver jeg bare om den delen av kulturstien som er lokalisert til Sankarhaugenområdet.

Ja, jeg vet at det er mange år siden stien opprinnelig ble laga og jeg har som flittig bruker av Sankarhaugen sett at skiltene har falt ned noen steder, og at tekstarkene har fløyet sine egne veier, blitt borte en stund og senere dukket opp fra snøen på nye steder, mer eller mindre uleselig av forskjellige grunner. Min drøm har hele tida vært at det skulle forfalle så mye at naturen tok det hele tilbake, uten at jeg behøvde å komme med noen kommentarer angående denne kulturstien. Men så heldig var jeg ikke. I år er hele løypa blitt oppdatert. Stiene som var i ferd med å gro igjen er tråkket opp på ny, og det kommer stadig nye stier, nå går de snart i kryss og tvers mellom skiltene. Om noen år ser vel området ut som et ruteark.

Jeg tilstår at jeg har utført sivil ulydighet mot et av skiltene. Den nærmest toppen av Sankarhaugen har jeg egenhendig snudd et par ganger slik at det hvite arket med teksten ikke vender ned mot bygda. Når sola reflekteres fra disse hvite skiltene virker de som magneter på turister som gjerne vil finne ut hva det er for noen fyrtårn som er plassert rundt omkring.

Dette altså i et naturområde med et unikt planteliv, rikt dyre- og fugleliv og et rekreasjonsområde for mange av oss som bor i bygda og har brukt området siden vi var barn uten at det ble stier av betydning etter oss. Et meget konsentrert område med stor naturverdi som egentlig er indrefileten i bygda vår når det gjelder naturlig naturmangfold. Ett område vi burde prøve å bevare så lenge som mulig med alle midler for å beholde det slik det er.

Mesteparten av Sankarhaugen er FeFo-område så vidt jeg har funnet ut. Er det søkt om tillatelse til å plassere disse skiltene rundt omkring? Eller er det virkelig slik at hvem som helst her i bygda bare kan ta seg til rette og opprette private, merkede turstier der de ønsker det?

Og legg nå merke til at jeg ikke har nevnt plassering av minnesmerker eller parkeringsplasser med et ord i dette innlegget.

Vi har enorme områder på fjellet der vi kan lage en vandresti, eller to, for besøkende som ankommer bygda og ønsker å bruke kroppen sin til å gå litt på fjellet. Hvorfor skal vi absolutt fylle alle de lett tilgjengelige nærområdene våre med turister?

Det som skjer nå er ikke kultur, det er ukultur.

Er det dette turistnæringa mener når de sier de satser på fremtidig, såkalt bærekraftig, turisme?

Ennå er ikke helikopter tatt i bruk for å nå toppen av Sankarhaugen, men toppen er testet ut som landingsplass når besetningen på luftambulansen har vært i bygda for å få i seg litt mat. 

Elektriske terrengsykler derimot er tatt i bruk for å komme seg rundt langs kulturstien, og utenfor stien også.

Man reklamerer godt for kulturstien og ved økt antall turister øker også slitasjen på Sankarhaugen.

De to bildene over er avfotografert fra oppslagstavla på Nesset og fra boka Pykejän Elsa. Skrevet av Karoliina Siira & Elsa Ingilæ Haldorsen. Boka er utgitt i 2021.

Forsidebilde: Graffiti på vegg i Bergen.

Vilfred Ingilæ