Hvem skal vi hedre og hva skal vi minnes?

Jeg har fortsatt noen kommentarer i forbindelse med den restaurerte kanonen fra Bugøya som er satt opp ved enden av den gamle fotballbanen i bygda.

I teksten som blir presentert i forbindelse med den restaurerte kanonen fra Bugøya, som skal være et minnesmerke om andre verdenskrig i Bugøynes, kan man blant annet lese følgende:

«... Ordren om å starte brenningen av Finnmark hadde gått ut til de tyske styrkene samme dag og Bugøyfjord blir den første bygda som blir brent.

Avtalen som redder Bugøynes

Den 28.oktober 1944 ble noen nervepirrende timer for tyskerne på Bugøya. For å unngå å bli strandet på øya og tatt til fange av sovjetiske styrker, forhandlet Flach fram en avtale med Thomas Gunnari og fiskerne. Avtalen gikk ut på at om fiskerne fraktet Flach og hans soldater i sikkerhet innerst i Varangerfjorden, så skulle Flach spare Bugøynes fra nedbrenning. De ble enige, men det var ikke uten risiko. Når de sovjetiske rekognoseringsflyene hadde fløyet over øya, gikk det en time til bombeflyene kom.»

At den tyske offiseren utførte ordrenekt ved ikke å brenne Bugøynes da han og soldatene hans måtte flykte fra Bugøya har vært den offisielle historie om krigshøsten i bygda. Det er den historien som er blitt fortalt i mediene til oss som vokste opp etter krigen. Rundt omkring i de forskjellige hjemmene ble det ikke snakket så mye om krigen så lenger det var unger til stede.

Rune Rautio, som er lokalhistoriker med spesiell interesse for krigshistorien i Finnmark, kunne i november 2014 fortelle i en sending på NRK at dette er en myte.

Referat: «Forsker og lokalhistoriker fra Kirkenes, Rune Rautio, sitter med inngående kjennskap til krigshendelsene i Finnmark. Gjennom kontakt med Flachs familie, fikk han raskt oversikt over fakta knyttet til hendelsene på Bugøynes.

I årene etter krigen har de fleste trodd at den tyske offiseren utførte ordrenekt ved ikke å brenne Bugøynes. Han skal ha blitt arrestert av sine egne, og ventet på henrettelsen da freden kom. En myte, mener Rautio.

- I den perioden han angivelse skulle vært stilt for riksrett og til og med dømt til døden, så er realiteten at han forfremmes, sier Rautio.

I kopien av vernepliktsboka hans finner man sannheten. Han forfremmes til overløytnant med virkning fra 01.01.1945.

- Så det er helt åpenbart at det ikke ble reist noen sak mot han. Han ble ikke straffet på noen måte. Flach gjorde det som var viktigst for ham som ansvarlig offiser. Det var å følge tyskernes egen instruks om å ødelegge egne installasjoner, sprenge artilleri som ikke kunne fraktes bort, sånn at det ikke kunne falle i fiendens hender. Det gjorde Flach. Den ordren ble utført den 28. oktober 1944, det viser tyske dokumenter som jeg har, sier Rautio.»

Og senest i Sør-Varanger Avis den 10.06.23 gjentar han dette uten at det ser ut til å gå inn hos våre lokalhistorikere. Dette i et avisoppslag i forbindelse med at sønnen til nevnte Flach er på besøk i bygda.

For meg høres det ut som den godeste Flach først og fremst tenkte på seg selv og sine soldater, og kanskje spurte han fiskerne i Bugøynes på en pen måte: «Hvis dere frakter meg og mine soldater innover Varangerfjorden skal jeg ikke brenne bygda?»

Eller kanskje sa han: «Enten frakter dere meg og mine soldater til den andre siden av Varangerfjorden, eller så brenner vi bygda!»

Hva om de hadde nektet?

Hvem hedrer man så ved å sette opp en tysk kanon som minnesmerke? For en som kommer utenfra og leser teksten og ser bildene så er det løytnant Flach og to andre avbildede og navngitte personer. De virkelige heltene i denne sammenheng var nok de navnløse fiskerne som aldri snakket i aviser, radio og andre medier om hva de var tvunget til å gjøre. Med fare for eget liv transporterte de tyske soldater i sikkerhet for å berge hus, hjem og familie i bygda. De var nok fullstendig klar over hva som kunne skje dersom fly fra Sovjetunionen hadde oppdaga troppeforflytningene ved Varangerfjorden denne dagen. Likevel la de ut på fjorden med båtene sine, med livet som innsats.

Ordren om nedbrenninga av bebyggelsen der tyskerne trakk seg tilbake var ikke til å misforstå da den ble presentert. For den som ikke fulgte ordren var det visstnok dødsstraff. Flach derimot ble forfremmet til overløytnant med virkning fra 01.01.1945. For å gå imot en ordre utstedt av Hitler! Henger det på greip?

Hva er riktig og hva er galt?

Som kjent er denne nettsida åpen for alle.

Vilfred Ingilæ