Hyttebygging i Smervika

Fra Elsa Haldorsen har vi fått en liten historie om hyttebygging i Smervika (Smørvika).

Ho forteller at dette er en historie som ble nedskrevet i forbindelse med kvinneprosjektet i 1992. Hun skriver: «Da vi hadde samfunnskrise på Bugøynes først på 90-tallet søkte noen kvinner på prosjektmidler for å registrere historier fra Bugøynes. Dette har vi liggende og håper selvsagt at vi kan gi ut historiene. Skulle ønske vi kunne gi ut dette i bokform. Det er mye historie i disse fortellingene. Det er også på en måte finsk historie så dette burde også vært oversatt og gitt ut også på finsk. Det er mye spennende historie for alle. Er det noen som kan hjelpe oss å komme igang ta gjerne kontakt. Elsa«

Smervika hyttebygging

En høstkveld går guttene på veien. De har ikke noe å ta seg til så derfor lengter de etter litt spenning. Vi prøver med snubletråd foreslår Roald som er lederen. De tenker ikke på at menneskene som går i fella kan slå seg.

Guttene finner et tau og knytter den ene tauenden fast i gjerdet til Buljo. Videre går de over veien mot fjæra og drar den andre enden inn gjennom do vinduet. Inne i doet knytter Torleif tauet fast rundt ankelen sin slik at han kan følge med når byttet går seg fast. Kroken i døra er heller ikke satt på for rømmingsveien må være klar. De sitter i spenning og venter på det første offeret.

Det tar ikke langtid før et brøl høres i høstmørket. Aksel har gått i fella. Han tar tak i snora og følger den ned mot doet hvor det har oppstått panikk. Endelig kommer noen av guttene seg ut. I mørket høres de klaprende lydene av Roalds skosåler som slår mot berget da han løper.

Torleif fomler med snora han har rundt ankelen og snart er også han på flukt. Han gjemmer seg bak en kaistolpe sammen med Harry,

mens Aksel løper etter Roald. Det ender med at Roald får juling mens de to andre går fri.

Litt slukøret finner de veien til Lassinranta hvor de går og sparker i fjærsteinene. En stor tømmerstokk er drevet i land og den bukserer guttene langt opp over flomålet. Stokken skal brukes som materiale til hytta de skal bygge i Smervikafjæra.

Dagen etter ror guttene rundt Sankarhaugen til Slippen med tømmerstokken på slep. De skal få Hemming til å sage den opp til planker. Hemming står og ser på den store fine stokken og foreslår byttehandel, tømmerstokken mot to lass bakved. Guttene slår til med engang. To ganger ror de med båten full av materialer til Smervika.

All fritid går til hyttebyggingen, men så gir det også resultater. Hytta blir bare større og større. Og guttene er svært fornøyd.

En dag guttene ror hjem blir de overrasket av vind ute på fjorden. De sliter ved årene i motvind og kommer nesten ikke av flekken. De bestemmer seg for å gjøre vendereis. Da ser de plutselig en båt komme kjørende mot dem. Den sakner farten og guttene ser at det ikke er bygdas båt. Det står nemlig "Pilen" på styrhusveggen. Skipperen roper over til dem og spør etter laks. Guttene forklarer situasjonen. Robåten blir tatt på slep og de får komme om bord. Guttene er kry som haner da båten legger til kaia. De følte seg nesten som voksne.

Senere på høsten dør Juusun Hanno inne i fjorden og liket blir fraktet i trekasse med båt til bygda hvor han får en kiste. Guttene demonterer den kassen og bruker plankene blant annet til vinduer i hytta. De voksne som kanskje selv er redd skremmer dem med at Hannu vil komme til å gå igjen og spøke for dem i sene mørke høstkvelder. Men guttene ser ikke noe til ham. Til slutt står hytta ferdig med både ovn og vindu og den blir flittig brukt i mange år.

Informant T. Abrahamsen f. 1935

Skrevet av Randi Bauna Persen

Red. EIH

Bildet er et arkivfoto av Smørvika. Bygningen på bildet er redskapsbua til Leonard Marjavara. Foto: VEI

norgesksrt.no