I takt med utviklinga

18.01.2023

Når man bikker 70 er det på tide å ta steget ett skritt videre og vise at man har fulgt med i utviklinga. At man er på parti med framtida. At man ikke er like utdatert som andre 70-åringer som det stadig vekk skrives og prates om i nyhetsmediene, de som har problemer med den digitale hverdagen.

I den siste tida har jeg oppdatert mine nettbaserte løsninger. BankID er på plass. BankID-app på mobil er på plass. Vipps er på plass og hodet er sånn rimelig på plass, om jeg skal vurdere det sjøl. Og på nettet har jeg vært omtrent like lenge som nettet har eksistert.

Så hev da også jeg meg på netthandel på søndagskvelden. Og hva trenger så en 70-åring i Bugøynes som han fort og greitt kan ordne over nettet? Jo, reseptbelagte medisiner som han har glemt å få tak i sist han var i Kirkenes, rett og slett fordi hukommelsen i perioder lever sitt eget liv. Derfor nettet, telefon er gammeldags.

Og det gikk ganske greitt. Jeg fant fram til Vitusapoteket i Kirkenes og bestillingssida fra Vitusapoteket var bare noen klikk unna før jeg var der. Resepten ble vist og varen lagt i handlekurven. At diverse kredittkort, debetkort, Mastercard og andre plastkort kontant ble avvist etter utallige forsøk på betaling, hvor man hver gang måtte rykke tilbake til start og begynne på nytt som i monopolspillet de fleste gamle kjenner til, tok jeg med stor ro i begynnelsen. Det tok likevel sin tid da man altså hver gang måtte starte helt på nytt. Etter en god halvtime, kanskje nærmere en time, kasta jeg inn håndkleet.

Heldigvis var det andre i huset som velvillig lånte bort sitt kort etter at jeg hadde gitt opp mine, så da var også betalinga i boks.

Straks tikket det inn melding i meldingsboksen hvor jeg ble ønska velkommen som ny nettkunde. Samtidig ble jeg gjort oppmerksom på hvor mange bonuspoeng jeg hadde fått og at jeg senere skulle få tilbud om hva jeg kunne bruke dem til. Alt var såre vel.

På mandag fikk jeg en beskjed fra PostNord om at det var pakke på vei fra Vitusapoteket til meg. Her går det unna, tenkte jeg. Dette er framskritt, et stort steg inn i den vidunderlige nye verden.

Etter å ha studert lenken jeg skulle trykke på for å flere opplysninger om sendinga gjorde jeg det alle forventer man skal gjøre (selv om jeg var i tvil, er PostNord og Posten Norge det samme?) Men jeg trykka på lenken etter mye nøling, jeg er altså oppdatert på nyhetene og vet det er en bråte med kjeltringer som stort sett bruker hele dagen til å prøve å lure oss gamlinger. De vil få oss til å trykke på lenker som fører oss rett inni fordervelsen og det som verre er.

Denne meldinga kom opp:


Jeg har selvfølgelig sendt melding til kundeservice for å høre hva jeg har gjort feil, hvor jeg fulgte en sti jeg ikke skulle fulgt og gikk meg bort i skogen fordi jeg ikke så den for bare trær?

Svaret kom i løpet av tirsdagen:

Tenker i dag at det blir ingen nettbestilling av medisiner neste gang. Da er jeg tilbake blant andre i min egen aldersgruppe. I gruppa den tapte generasjon som står med kølapp på Vitusapoteket i Kirkenes hvor alle som passerer kan se hvem som ikke behersker datateknologien. Vi får tåle uthengingen og trøste oss med at vi fortsatt er med og sikrer arbeidsplasser i dette landet.

I dag har jeg også fått følgende melding fra Vitusapoteket:

Sover du dårlig?🥱😴 Vilfred Eilert Ingilæ Poeng 2186:

«Søvnproblemer er en av de vanligste helseutfordringene i Norge i dag, og så mange som 10 % av den voksne befolkningen opplever søvnproblemer over lengre perioder, men det finnes hjelp å få, LES MER»

Nå har jeg valgt og ikke LESE MER. Men tenker jeg foreslår for de med søvnproblemer at de tar seg et par gode spaserturer hver dag om de har helse til det. Tror faktisk det kan hjelpe på ganske mye, også på søvnproblemer. Kanskje skal jeg sende Vitusapoteket et tips om det, det kan jo hende det utløser noen poeng, selv om det egentlig var medisin jeg skulle ha.

Om leseren velger å følge mitt råd så anbefales det å gå på veier der du er godt kjent, og kanskje bør du holde deg unna skogen til du har oppdatert deg i området.

Tekst: Vilfred Ingilæ Illustrasjon: Trym Sørensen