Josefines liv

Josefine levde et strevsomt, men god liv på Bugøynes. Fødte 6 barn, jobbet på fiskebruket og passet hus og sauer mens mannen var fisker. 

Hun ble tidlig enke. Et av barna ble boende i Bugøynes, giftet seg med en fra bygda og fikk 3 barn. Det var alltid noen som kom innom og hjalp til med småting. To av de andre barna etablerte seg i Kirkenes mens de andre flyttet sørover. Det ble etterhvert 15 barnebarn og 10 oldebarn. Det var fult hus når familien kom hjem til Bugøynesfestivalen.

Minstepensjonen holdt godt til de månedlige utgiftene og julegaver til barnebarna. Småreparasjoner tok sønnen seg av. Livet og barnefødslene hadde satt sine spor. Og helsa var ikke det den en gang var. Men hun visste at om hun ikke kunne bo alene lengre så var det jo et flott omsorgssenter i bygda.

Så fikk hun et hjerteinfarkt. Det gikk bra men hun kunne ikke bo alene lengre. Men hun fikk ikke plass på omsorgssenteret i bygda fordi det nå var bare 8 plasser der. Før hadde det vært 12. Det var ikke mulig å ansette sykepleier pga boligmangel. Hun måtte til Kirkenes.

Josefine trivdes ikke på Prestøyhjemmet. Hun kjente ingen. Og det var langt mellom besøkene. Hun lengtet til Bugøynes. Mens hun satt og lengtet fikk hun en god ide: Jeg bruker sparepengene mine (barnebarna har fått nok) og renoverer huset. Så leier jeg det ut til en sykepleier (ungene har råd til å leie seg inn et sted når de kommer) og jeg får plass på omsorgssenteret!

                                                                                                                           NN

Foto: VEI Bugøynes i dag kl 15.15