Kommentar angående Bugøykanonen

Randi Irene Losoa har kommet med en kommentar til oppslaget om minnesmerket som er satt opp i Bugøynes.

Kommentar BUGØYNES-KANONEN av Randi Irene Losoa

Bugøynes-kanonen fra 2. v. krig som bygdefolk i Bugøynes har reist - på grunn av den "snille" dekorerte løytnant Flach som reddet bygda fra nedbrenning, er nå delvis på plass. Like ved oppvekstsentret i bygda. Portrettene av det tyske befalet, inkludert historien, får nå skoleelevene her med seg, ikke med teskje, men vannøser. Dette mens historien også består i at Bugøynes sine nabo-samfunn rundt fjorden ble brent ned, folk mistet alt de eide, også liv gikk tapt.

Bildet over er undertegnedes families private krigsmonument oppe i Barsneslia, noen få mil herfra, over bestefaren vår som ble myrdet av tyskerne under den hysteriske tilbaketrekningen høsten 1944. Han ble skutt, kastet inn i sitt eget hjem som deretter ble satt fyr på. Han var nede på gården for å hente materialer til Barsnesfamilienes fluktsteder som var reist i huj og hast oppe i fjellet.
Mor som den gang var 14 år, fant de forbrente restene etter faren sin i asken; hodeskallen og et mønsterstykke av den strikkede jakken han hadde hatt på seg.
De hadde dessverre ingen snill onkel Flach.

Da jeg for noen år siden nevnte kanon-planene (pga snakk om Bugøya) for en på nordsiden av Varanger, så kom følgende kommentar spontant fra en tilstedeværende "artig-kar":

" Åjavel, tyskerkanon, såpass? Da va dem vel kanskje litt nazivennlig derborte, hæhæhæ!"
Jeg likte ikke kommentaren, for jeg vet jo at det ikke er tilfelle.

Undertegnedes families krigstragedie preget oss alle på en eller annen måte, spesielt mor, og avdøde mormor som fram til sin dødsdag i 1972 ventet på at han skulle komme tilbake, hun trodde ikke at det var han de fant i branntomta. Slik at denne presentasjonen av tyskernes etterlatenskaper, portrettfotografier av tyskerne og detaljerte opplysninger om batteriet på Bugøya, som sørget for at man visste alt om alle rundt fjorden -og som nå er utstilt og nærmest fremstilles som en bragd, er jeg ikke tilhenger av, til tross for snille onkel Flach.

Dette er min personlige mening, men jeg er innflytter og har en annen historie med meg, som ikke har noe halleluja-stemning over seg.