Korsbekken igjen

Ny søndagstur til Korsbekkenområdet. Mens jeg de fleste gangene går helt uten mål, men ikke uten mening, var målet denne gangen bestemt på forhånd. Fra parkeringsplassen ved E6, opp den lille stigninga til Kondradvann, et par andre små stigninger, over to små vann og videre opp til Paulvannet. Der skulle jeg bare nyte utsikten over deler av vannet. Dette skulle være snupunktet.

På turen oppover, selv om stigningene nesten ikke er for bakker å regne, brukte jeg feller under skiene, det er blitt en vanesak. Noe dyr eller  fugler observerte jeg ikke, men spor av enkelte rein var synlig, samt lyden av en hund og et kort varsel fra en ravn, uten at jeg så verken ravn eller hund. Lyden av mine ski og staver hørte jeg, og naturens stillhet hver gang jeg tok en pause.

Jeg kom meg opp til Paulvannet (Iso Paavalijärvi) helt etter planen. Der var det matpause med Bjørgs hjemmebakte brød og ikke minst hjemmelagde krøkebærsaft. Etterpå var det bare å fjerne fellene og begynne på tilbaketuren. Bakkene jeg skal håndtere er faktisk ikke verre enn at selv en aldrende skigåer greier dem uten feller, om man er litt forsiktig. Og det er man jo, noe har man da lært gjennom et rimelig langt liv. Noe, om ikke så mye.

Nede på Kondradvann igjen gjenkjente jeg Alf Salangi med pilkestanga på lang avstand. Rundt påsketider er han et fast innslag i området. Tre andre isfiskere kunne også observeres andre steder på vannet. Finske isfiskere, kunne Alf fortelle.

Om Alf fikk fisk må sjekkes på nettsida i morra. Der kommer fiskerimeldinga for uka vi har lagt bak oss.

norgeskart.no

VEI