Krøkebær og krøkebærsaft

Krøkebærsaft ble undertegnedes barn og barnebarns favoritt. Ikke nok med det, bæra inneholder for eksempel åtte ganger så mye antioksidanter som appelsin, dette ifølge en oversikt laget av norske forskere i 2009. Altså er den svartglinsende bæra som vokser i de fine lyngmarkene våre litt av en antioksidant-bombe.

Tekst & foto Randi Irene Losoa

Vinterbær

Men det er kanskje begrenset hvor mye bær man kan plukke og hvor mye saft man kan oppbevare, vil noen si. Men det er egentlig det minste problemet.

Man plukker bærene og fryser dem hele. Eller man plukker bærene, veier dem i «saft-porsjoner», knuser dem med stavmikser og fryser dem ned i der til egnede begre eller to lag med plastposer for brød. For å sikre optimalt med antioksidanter bør man fryse bærene ned så raskt som mulig.

Krøkebæra er så utrolig takknemlig, i gode år vokser den over alt.. Nå heter det at man kan plukke bæra midtvinters også, årsaken er at krøkebæra skal langt på vei være selvkonserverende, og under snøen holder de seg ofte så godt at man kan plukke fjorårets avling når snøen smelter om våren. Den gode holdbarheten skyldes antakelig innhold av stoffer som hemmer vekst av sopp og bakterier.

Lagres frostfritt

Men her og nå skal vi ikke plukke vinterkrøkebær. Det har vi ikke behov for og det fins ingen muligheter for det. Da må man ta spaden fatt, i verste fall gravemaskin, for å komme ned på bakkenivå. Nå fins nok krøkebær, så mye vi orker og har plass til.

I skrivende stund har vi allerede saftet opp mot ti liter som er fordelt til familien, pluss at det er plukket, knust og frosset ned til sammen fem satser for saft, hver sats gir om lag fem, seks liter saft. Da kan man lage saft ved behov, hele vinteren igjennom. Ellers må man tappe safta på flasker, de må lagres frostfritt slik at ikke den mugner. Nå kan man forresten få tak i plastflasker beregnet for frysing, de er praktiske, men husk; ikke fyll plastflaskene helt full av saft, frosten utvider væsken.

Lyngmarkene fulle av saft-råvaren og antioksidantbomben krøkebær, her er til sammen 12 liter bær knust og frosset. Så plukk, vei opp, knus og frys ned bæra, da kan man lage saft hele den mørke vinteren igjennom samtidig som man sikrer seg viktige antioksidanter.

Oppskrift

Vi tar en kjapp gjennomgang av oppskriften som kommer fra Nyelv i Nesseby kommune og mors notater. Hun skriver at man knuser tre liter bær, vi har endret antall liter til fire – fordi det er så mye bær. Deretter; hell i to liter kaldt vann, la stå kjølig i ett døgn, men rør om av og til.

Andre trinn: Sil bæra én til to ganger.

Bærsil som denne er billig og bra. Her siles fire liter knust krøkebær. Bærsil som denne er billig og bra. Her siles fire liter knust krøkebær. 

Tredje trinn: Tre kilo sukker, skriver mor, vi har redusert sukkeret til to kilo eller to komma fem. Sukkerinnholdet er en smaks sak. Men i vår oppskrift her så er mye bærsaft i saften, som også har sukker i seg. Videre; man har i en pose (25 g) sitron- eller vinsyre og rører dette sammen til alt er oppløst.

Å lage sin egen saft er uhyre enkelt. Plukke bæra går også fort med bærplukker, vi tok tiden; fem liters spann tok 17 minutter å fylle.

Til slutt vil vi nevne at vil man ha enda billigere saft, så kan man kjøpe farinen ved grensehandelen. I vårt eget land er den kraftig avgiftsbelagt.

3 liter bær

2 liter vann

2–3 kilo sukker (vi bruker 3)

25 gram vin- eller sitronsyre.

Tapp safta på flasker (mor sier fargede flasker, da holder den seg best). Oppbevares kjølig og frostfritt. Skal man fryse safta, så må den i plastflasker. Når det gjelder antall liter bær så er vi raus med bæra ved gode bærår. Opptil 5 liter, av det blir det svært god saft.

Krøkebærshot

Ei av døtrene ville ha ren krøkebær juice uten tilsetninger. Vi plukket bæra. Fire liter, knuste og silte den. Det ble cirka to liter ren krøkebær juice.

Hun tar en liten shot hver morgen og mener at shoten gir henne en god start på arbeidsdagen.

Vi kan heller ikke la være å ta med et av barndommens krøkebær-minner. Saft ble aldri laget, kanskje var farinen for dyr. Ikke var vi vant til saft heller, bruspulver var vel det nærmeste vi kom saft, eller brus. Men det mange av oss husker er bestemors rømkoller i kjøkkenskapet. Når krøkebæra ble moden, plukket man den og la på et lag krøkebær og godt med farin opp på rømkolla, det var vår barnetime-godteri.

Kan ikke husker at det fantes andre anvendelser på krøkebæra, det var så mye annet næringsrikt folk hentet ut fra naturens spiskammer; multer, blåbær og tyttebær, slik at krøkebæra havnet bakerst i rekka

Disse plastflaskene er beregnet for nedfrysing. Men da bør det stå litt mindre væske i flaska, ellers sprekker den. 

Forsidebilde av krøkebær. Vilfred Ingilæ