Krydder av knust einerbær

Gjennom oppvekstens innføring av tradisjoner for bærplukking, så var einerbær aldri tema. Bærene fikk stå i fred for oss mennesker, men ble til gjengjeld glede for diverse fugler, deriblant sidensvans og grønnfink. Det ble aldri nevnt noe om at bærene kunne brukes, de ble nok kanskje sett på som ubrukelige.

Tekst & foto: Randi Irene Losoa

På sørsiden av Varangerfjorden vokser eineren med det vitenskapelige navnet Juniperis comminus lignum, stedvis i nokså beskjedne størrelser. Men Google opplyser at einer er et tre som kan bli opp mot 17 meter høyt. Hos oss tar den helst form som lavtvoksende og nedliggende kratt. Vi kan også ta med at eineren er utbredt i Nord-Europa, Nord-Amerika og Nord-Asia, altså er den hardfør og liker seg best på tørre marker og inne i skogen.

Her på sørsiden av Varanger er einerbærene små, og ikke så lett å plukke uten å stikke seg på de spisse einernålene. På Birkestrand I Tana plukket vi med nakne hender, men Google foreslår å legge et laken på bakken og slå busken med en stokk, slik at bærene faller ned.

Nå vel, men det lar seg vanskelig gjøres hos oss, buskene er som sagt lave og hvordan man danderer lakenet, det vet nok bare rådgiveren som i dette tilfellet er en urtemedisin-webside rolv.no.

Einerbær i store mengder

Når vi nå er inne på temaet einerbær, så må vi medgi følgende; vi visste ikke at einerbær egentlig er bærkongle, det vil si; Juniperi Fructus. Og da vi kom over einerfeltet i Birkestrand ved Tanaelva, så ble det en sann fryd for øyet å se de tykke klasene med myke, blå einerbær, så mye einerbær samlet på et sted hadde vi aldri før sett! Også einerbuskene var av litt romsligere format enn på Varanger-siden.

Utsikt fra Birkestrand i Tana.Gjennom oppvekstens innføring av tradisjoner for bærplukking, så var einerbær aldri tema. 

Vi plukket med oss 3-400 gram bær. Med oss på turen som opprinnelig er en tyttebærtur, har vi Bjørg Dikkanen fra Nyelv. Og Bjørg som i hele sitt yrkesliv har jobbet med mat, vet hvordan man gjør den om til velsmakende krydder og bruksområde.

– Legg dem i stekeovnen, i et bakepapir, ovnen lavt på, knus dem. Men husk; ikke ha mye oppi sausen eller i maten som skal bestå av vilt, toppen en teskje. Og barn under syv år skal ikke ha det kraftige krydderet, fikk vi advarsler om.

Vi gjorde som Bjørg sa, spredte bærene på et bakepapir i forma, så i stekeovnen med vifta på, 50 grader, i minst 4 timer. Men vi lot bærene ligge i ovnen til neste dag for å være sikker på at all fuktighet var borte.

Da tok vi frem stavmikseren og det ble 2,5 krydderglass med knuste einerbær. Nå var de ikke lenger blå, men av fargen brent umbra, en fin, dyp jordfarge. Krydderet ble tatt i bruk neste dag, til reinkjøtt krydret med salt, pepper og en fedd knuste einerbær, vi våget ikke å ha i for mye. Men viltsausen derimot, lagd av buljong, mel, reinspekk, en dash fløte og knuste einerbær, ble en sann nytelse.

Einerbær fotografert i Mosedalen.  Årets bær og fjorårets bær. Foto: VEI