Litt om fiske etter rognkjeks
Rognkjeksfiske er et ukjent fiske for de fleste av våre lesere. Ivar Kaski har laga en liten artikkel om dette fisket.
Hans Seipæjærvi trekker rognkjeksgarn den 14. mai 2010 med sjarken "Solbris". Han har nå solgt sjarken og blitt pensjonist.
Fiske etter rognkjeks er i gang, fisket pågår i perioden april til tillatelsen opphører 5. juli. Rognkjeksen fiskes på grunn av rogna, som blir brukt til produksjon av kaviar. Danmark er en stor mottaker av rogna, der foredles den til Limfjordkaviar. I norske butikker selges også kaviar av rognkjeksrogn, da heter det i noen butikker Caviar.
De siste fjorten dagene har 5 båter levert rognkjeksrogn til de to mottakene på Bugøynes; Lyder Fisk Bugøynes og Norway Shrimp AS. Av disse båtene er tre fra Bugøynes, en fra Tana og en fra Vadsø.
Fisket av rognkjeks er kvotebelagt, og maksimalkvoten pr. fartøy er 7 500 kg utilvirket rognkjeksrogn. Med utgangspunkt i Råfisklagets minstepris på kr 48,00 gir det en fangstverdi på kr. 360 000,-. Prisen har i perioder vært over minsteprisen, det har vært betalt opptil kr. 58,- pr. kg.
Fisket etter rognkjeks foregår helt inn til land. Garna settes på grunt vann, grunnere enn 10 - 15 meter. Fisket er derfor veldig værutsatt, med vind og bølger er det ikke tilrådelig å fiske så nært land.
Dybdeforholdene medfører også at det er de minste fartøyene som deltar i fisket. De enkelte båtene har fra 45 til 140 garn. For mindre båter er rognkjeksfisket viktig for å oppnå inntektsgrunnlag til full kongekrabbekvote påfølgende år.
Erfaringsmessig klarer ikke alle båtene å fiske opp rognkjekskvoten.
Ken Gjøran Ingilæ. 2021
Bifangst.
Det er imidlertid bifangsten som har potensiale til å gi den største inntekten. Bifangsten som leveres sammen med rogna, er kongekrabbe. Kongekrabben går fast i rognkjeksgarna. Andelen bifangst beregnes slik; rognvekta multipliseres med 5,54 for å få vekta på hele rognkjeksen. Andelen bifangst er 5% av rognkjeksvekta. Dersom en båt leverer 100 kg rogn utgjør vekta av rognkjeksen 554 kg. Da kan man maksimalt levere 5% av denne vekta, dvs. 28 kg kongekrabbe. Kongekrabbe betales i dag med kr.480,- pr kg.
Dersom båten ikke har fisket opp sin ordinære krabbekvote går bifangsten av krabbekvoten. Er krabbekvoten fisket opp før rognkjeksfisket, kommer levert bifangst i tillegg til den ordinære krabbekvoten.
I teorien kan en båt som fisker opp hele rognkvoten på 7 500 kg, i tillegg levere 2 077 kg kongekrabbe. Med dagens pris på kr. 480,- har det en verdi på nesten 1 mill kr. Men så enkelt er det nok ikke.
Over
en to ukers periode, 28. april - 10. mai, har båtene større
inntekt av bifangsten, kongekrabben, enn av rognkjeksrogna. Men de
leverer langt mindre kongekrabbe, ca 50%, enn de i teorien kunne ha
levert. Det kan ha flere årsaker. Krabben er nå inne i en periode
med skallskifte, det gir dårligere kvalitet. Det er også mye
småkrabber i garna. Men generelt er det flere store krabber i år
enn i fjor, sier en fisker.
Trond Kristiansen fisker krabbe med sjarken "Sunniva" inne i Valen. 2021.
Tekst/Foto: Ivar Kaski/ VEI