Lørdagslesning: Gamle Morgans siste spill

På sine eldre dager trakk han seg tilbake til sitt landsted ved Varangerfjorden. Der tilbrakte han mesteparten av sin tid, ofte tøffende rundt i ei gammel tresjekte på tjue fots lengde, med en godt vedlikeholdt entakter av en dieselmotor. Det var ved Varangerstranda, med utsikten til barndommens horisonter foran seg, han vil tilbringe alderdommen. Verden forøvrig fikk seile sin egen sjø.  

Illustrasjonsfoto VEI

Johannes Morgan døde i juli måned. En ubeleilig tid for hans tre sønner, som enten allerede var reist på ferie, eller sto på farten til å gjøre det. Det var ingen av de som sa det høyt, at de helst hadde sett at gamle Morgan hadde funnet et annet tidspunkt å forlate denne jammerdalen på. Senhøstes, eller midtvinters, ville passet bedre. De to som var i ferd med å dra på ferie utsatte avreisen denne obligatoriske uka. Den tredje, eldstesønnen, avbrøt ferien og kom hjem fra Italia. En ting var at det tross alt var hans plikt å være til stede under bisettelsen, ettersom han nå var familiens eldste. En annen ting var at han ønsket å være til stedet når testamentet ble opplest.

Mens Johannes Morgan levde var han en dyktig forretningsmann. En meget dyktig sådan. Han avviklet sine interesser innen oljetransport bare måneder før oljekrisen var et faktum. Han gikk over fra aksjer til obligasjoner et par uker før børskrakket. Flaks, sa konkurrentene hans. Fingerspissfølelse, var det ordet han selv brukte.

På sine eldre dager trakk han seg tilbake til sitt landsted ved Varangerfjorden. Der tilbrakte han mesteparten av sin tid, ofte tøffende rundt i ei gammel tresjekte på tjue fots lengde, med en godt vedlikeholdt entakter av en dieselmotor. Det var ved Varangerstranda, med utsikten til barndommens horisonter foran seg, han vil tilbringe alderdommen. Verden forøvrig fikk seile sin egen sjø.

I begynnelsen var sønnene ofte på besøk sammen med familiene sine. Senere ble det sjeldnere og sjeldnere. Det siste året var det helst bare den yngste av sønnesønnene som pleide å være sammen med bestefaren over lengre tid. Han kunne bo sammen med bestefaren i flere uker hver høst. Da brukte de tiden til å fiske i fjorden, dorge etter sei på Kibygrunnen og røkte et par krabbeteiner. Og noen ganger fartet de bare rundt i nærområdet helt uten nærmere mål og mening. To uker før Johannes Morgan døde hadde den yngste av sønnesønnene, Bernt, vært der igjen. Da hadde bestefaren virket frisk og rask. Det kom som et lite sjokk på ham at han plutselig døde. Men han kom fort over det. Johannes Morgan ble tross alt åttifire år.

Noveller/ historier