Lørdagslesning: Liten tur til Marijärvi (Marivannet)

Så det ble en sensommertur på meg. I vår ungdom var dette et av de områdene vi besøkte ofte. Den gang ferskvannsfiske var en av de store hobbyene.

Gamminmukka

Sist lørdag blåste det kraftig i Bugøynes. Kuling fra nordvest. Det ble til at jeg bestemte meg for å ta en tur opp til første Marivann. Det er en stund siden jeg har vært der på sommerstid. Det kunne bli en fin tur oppover dalen i ly for vinden.

Så det ble en sensommertur på meg. I vår ungdom var dette et av de områdene vi besøkte ofte. Den gang ferskvannsfiske var en av de store hobbyene. Da heiv vi oss på sykkelen og sykla opp til Marigoppa, før vi dro videre opp til vannene som lokket.

Den store forskjellen fra da og til nå er at jeg tar bilen, kjører til parkeringsplassen og følger stien oppover, den er lett å følge. Uten niste, uten kaffekjele og dermed heller ingen tung sekk som skal bæres. Men den aller største forskjellen er at man før alltid hadde fiskestang (eller fiskeboks/ bøyle) med seg. Nå går man ofte bare for turens skyld. Og det er ikke bare det.

På den første høyden over Marigoppa tar jeg en pause og ser utover Varangerfjorden. Så fortsetter jeg videre. Det går saktere nå enn før, tempoet er langsommere. Men tankene flyr. Jeg ser over til den andre elvesida der hytta til Mosand sine står. Like i nærheten der sto det en gang en gamme. Det var Johan Pandur som hadde satt den opp der, på platået over elva. Hvor mange gammer han hadde i fjellene rundt omkring vet jeg ikke, men en sto i alle fall her og en sto ved Storsandvannet.

Skogen er fortsatt grønn oppover dalen så egentlig er det sensommer, men høstfargene lurer i bakgrunnen. Foreløpig er det bare enkelte små, bjørketrær har fått noen gule blader.

Som tenkt så tar ikke vinden noe særlig på tur oppover. Naturen viser fram sine herligheter. Her er blåbær, skrubbær, krøkebær, reinmose og sopp. Blokkebær. Multebæra er borte nå. En og annen flekk med tyttebær finnes også. De begynner å modnes.

Før jeg er oppe ved munninga der elva starter sin ferd ned mot Marigoppa har jeg krysset elva på det stedet vi alltid gjorde før når vi gikk oppover på nordvestsida av den. Ved elvemunninga krysser jeg tilbake til nordvestsida, planen er å gå en tur til Gamminmukka. Lenger skal jeg ikke. 

Et sted ved vannkanten kneiser en hvitbladtistel, også kalt for «barberkost» i vår barndom. Kanskje speiler den seg i vannet? Mellom trærne står ennå en og annen blåklokke som ikke er avblomstret. Lyden av et par ravner på andre sida av vannet høres gjennom lufta. Jeg ser dem ikke. Men de ser og har observert meg. Hva de melder til hverandre vet jeg ikke. De holder til i nærheten av der elva fra andre Marivann munner ut i den første. Her passer det godt å sette inn et par gamle bilder fra tidlig 1970-årene som jeg har funnet i mitt arkiv.

Med Ivar Kaski på fiskertur til Marivannene. Her ved elvmunningen der bekken fra andre Marivann kommer ned til første. Ikke husker jeg om vi fikk fisk, men det gjorde vi sikkert. (Forresten var han her oppe for et par, tre uker siden med fiskestang og kona Berit. Det ble noen ørret på dem også har jeg hørt).

Her er vi kommet opp til andre Marivann. Bildet tyder på at været var bra siden Ivar tar seg en svømmetur her. Han beholder fiskehatten på, men det er også det eneste. Etterpå gikk turen sikkert videre opp til tredje Marivann.

På turen tibake fra Gamminmukka trekker jeg litt opp fra vannkanten. Planen er å gå inn i skogen og spise store, saftige og søte blåbær. Men der er det også andre ting som møter meg. Ikke bare modne blåbær. Jeg kommer også over en gammel leirplassen fra noen år tilbake. Spor fra fortida. En gammel rasteplass hvor folk tydeligvis har kost seg. Her er både paller, sofaputer, reinskinn, matter og andre remedier. Og alt har man latt ligge igjen etter seg da man dro. Dette kanskje for å vise kommende generasjoner hvordan vår generasjon, de ekte vikingene, tok vare på naturen?

Tekst/foto: VEI