Lørdagslesning: Slektsbesøk i Finland i 1929 av Ivar Kaski
Å reise til Finland for å besøke sine slektninger i 1929 var nok mer besværlig enn i dag, men likevel mye enklere og lettere enn da slekta kom til Norge på 1850-60 tallet. Min mor, Ragnhild (født Salmi), gjorde en slik reise i 1929.
Bussen fra Salmijärvi til Sodankylä. Bildet er tatt i Vuotso. Mor midt på bildet. På baksiden av bildet har mor skrevet; Vuotsossa 1929. Foto: Laurits Salmi
Å
reise til Finland for å besøke sine slektninger i 1929 var nok mer
besværlig enn i dag, men likevel mye enklere og lettere enn da
slekta kom til Norge på 1850-60 tallet. Min mor, Ragnhild (født
Salmi), gjorde en slik reise i 1929. Min mors slekt, Salmi, kommer
fra Sodankylä, eller plassen Siurumaa som min mor fortalte.
I
Samuli Paulaharjus bok Ruijan
suomalaisia, som i den
norske oversettelsen merkelig nok har fått tittelen Kvenene
- et folk ved ishavet, står
det: Det var ikke
altfor trangt om plassen i Bugøynes da Kalle Salmi fra Kelujärvi i
Sodankylä kom på 1850-tallet. Han var etterkommer av gamle
Mathlein, bygde hus, startet som fisker og drev med handel om
vinteren.
Kalle
Salmi ble i 1864 far til Rasmus som er min mors far, og min bestefar.
Det var for å besøke sine røtter ved Sodankylä, at min mor
Ragnhild, gjorde reisen i 1929.
Karl Adam Salmi, (Kalle), ble
født i Sodankylä i 1827, og var ca. 30 år da han kom til Bugøynes
på 1850 tallet. Karl Adam døde i 1901.
I 1929 var det ca. 70 år siden Karl Adam Salmi forlot Sirumaa og Sodankylä. Siurumaa ligger like ved Kelujärvi som Paulaharjo beskriver som Karls hjemsted. Det må ha vært kontakt mellom Bugøynes og slekta i Sodankylä i løpet av disse 70 årene. Sikkert med brev, men kanskje også ved besøk. Mor fortalte om slektningene i Sodankylä. Min mor som var 19 år i 1929, reiste nok ikke til en slekt som var helt fremmed for henne.
Reiseveien og Petsamo 1920-1944.
I perioden mars 1918 - oktober 1920 pågikk den første sovjet-finske krigen. Ved krigsslutt undertegnet partene Tartu-traktaten, som inneholdt en rekke territoriale avgivelser fra russisk side. Finske styrker hadde okkupert Petsjengaområdet under krigen, og gjennom traktaten ble Petsjenga (eller Petsamo) overført til Finland. Norge fikk en ny nabo langs Pasvikelva, grensen ble åpnere og tilgjengeligheten til Finland ble enklere.
I
1921 ble det oppdaget nikkelforekomster i Petsamo. Finland startet
med utredninger, og i 1934/1935 startet gruvedriften ved Salmijärvi
med franske og kanadiske operatører. For å få landveis forbindelse
til sitt nye område ble det iverksatt veibygging fra Sodankylä til
Petsamo. Veien sto endelig ferdig i 1931 (Store norske leksikon).
Men veien må ha vært farbar og trafikkert før 1931. For det var i august 1929 min mor reiste til Sodankylä. Fra Bugøynes til Utnes ved Svanvik. Fra Utnes med båt/ferge over Pasvikelva til Salmijärvi på finsk side.
Fra
Salmijärvi fortsatte reisen med buss til Sodankylä. Hvem mor reise
sammen med kan jeg ikke med sikkerhet si. Men sannsynligvis (mener å
ha hørt det) var det i alle fall sammen med sin eldre bror Laurits
som hadde fotoapparat og tok bildene vi ser her. Kan damen på bildet
med likens hatt som mor, også ha besøkt sine slektninger i Finland?
Mor reiser ikke tomhendt hjem. Hun har benyttet anledning til å
handle noe, til seg selv eller som bygave hjem. Far, Rasmus, levde
ennå, han døde i 1931.
På baksiden av bildet har mor skrevet: Hjemreisen fra Siurumaa er startet i august 1929. Mor til venstre på bildet. Foto: Laurits Salmi
Mor besøkte sine slektninger i Sodankylä en gang senere også. I 1964 kjøpte min eldste bror Knut egen bil, en VW boble. Sommeren 1966 kjørte Knut sammen med Svein (bror) og mor med bobla til Sotankylä og Siurumaa. Veien over Sevettijärvi var ikke bygd på den tid, så turen gikk via Tana og Utsjoki.
Husker at jeg gjerne ville være med, men vi var i slutten av konfirmasjonsforberedelsene så det ble ingen tur på meg.
Men neste gang kjører vi ikke forbi Sotankylä som vi vanligvis gjør. Men svinger av til venstre i sentrum og følger vei nr. 967 til Siurumaa.
Min fars slekt, Kaski, kommer fra Ylikiiminki ved Oulo. Der har vi vært på besøk ved to anledninger.