Løvetann
En plante vi alle kjenner og som den yngre del av befolkninga elsker, men som mange i den voksne aldersgruppa har et noe kjøligere forhold til. Fin farge har den i alle fall og lyser opp i naturen der den vokser både i grøfter, på enger og tvers gjennom asfalterte veier. Og ikke minst i hager, kanskje allerede et døgn etter at vi har gått til angrep på den med gressklipperen vår. Det finnes utallige underarter av planten, men den største er ugressløvetann som vokser over hele landet.
Løvetann dyrkes også steder i utlandet der man benytter planten til medisinsk bruk. I folkemedisinen har løvetann vært brukt til mangt og meget. Tannpine, halsbrann, mot giktsmerter, forstoppelse, psoriasis og eksem, blodtrykksenkende. Uttrekk fra rota har også vært brukt for å øke brystmelkpoduksjonen etter fødsel. Og hvis du skulle være uheldig og brenne deg på en brennmanet skal du bryte av stilken på en løvetann og smøre plantesaften på det angrepne området. Skal visstnok virke øyeblikkelig. Vil du prøve å lage vin av løvetann er det de gule blomstene som skal brukes. Og dette er bare noe av det den kan brukes til. Og vi kaller det ugress. Noe vi snart gjør med alt vi ikke har satt vårt fot- eller håndavtrykk på.
Vil du vite mer går du til Urtekilden (https://www.rolv.no)
Finsk navn: Voikukka
De to øverste bildene er tatt på Sankarhaugen 27.juni 2024. Det nederste i Nesseveien 4. juli 2024
Sankarhaugen, 13.juli 2023
Og da passer det vel å avslutte dette med en lenke til Alf Prøysens underfundige kjærlighetsvise «Å den som var en løvetann», tonesatt og sunget av Alf Cranner.
VEI