Lyspunkt i Mosedalen

I Mosedalen fins et hvitt felt med melkekvarts. Mengden er beregnet til 25.000 tonn, lyder informasjonen fra NGU (Norges geologiske undersøkelser).

Mormor-guttene Emil og Jason på melkekvarts-tur. Foto: Randi Irene Losoa

I Mosedalen fins et hvitt felt med melkekvarts. Mengden er beregnet til 25.000 tonn, lyder informasjonen fra NGU (Norges geologiske undersøkelser).

Men forbausende få fra bygda er klar over forekomsten, eller har sett den.

Randi Irene Losoa

Hver sommer i en årrekke ble dette feltet besøkt av undertegnede og barnebarn Jason Jr. (f. 2003) som deltok i utfluktene siden han var sju år. Og opphørte da han var 15 år, da var det ikke lenger så spennende å gå tur med mormor.

Forekomsten er utrolig fascinerende. Plutselig ligger det der, lyspunktet med melkehvit kvarts omsluttet av i cirka tre milliarder år gammel gneis. Hvor gammel kvartsen er, vet man ikke.

Finere slaget

– Den er gjerne en del yngre enn gneisen, sa forsker Jan Egil Wanvik fra NGU.

Den hvite melkekvartsen ligger noen kilometer sør øst for Bugøynes, oppe i Mosedalen, til venstre for oppmerket Ranvika-løype. Undertegnede har satt ned en hvit plankebit som markere hvor man går opp til feltet. Om den fortsatt står, vites ikke.

Forsker Jan Egil Wanvik var der oppe på slutten av 1980 tallet og sier at forekomsten er fin og ikke minst iøynefallende.

-Slik hvit kvarts er ganske vanlig, men den i Mosedalen er absolutt av det finere slaget når det gjelder utseende og hvithet, sa Wanvik. Han opplyste også at denne kvartsen opptrer i en lengde av 90 meter mens mektigheten på midtpartiet er 25 meter. Kvartskroppen er i større partier ganske ren. Forekomsten brer seg ut for så å smalne til og forsvinne i begge ender. Og selvsagt ligger hvite steiner spredt omkring.

Mange istider

Landskapet endrer seg når man kommer høyere opp i Mosedalen, til melkekvarts-forekomsten. Lyngmarkene blir fremtredende, vierkrattene tynnes ut og det fins ingen tvil om at det er værhardt så høyt oppe. Kanskje derfor kvartsen har beholdt hvitheten, og hva skyldes egentlig hvitfargen?

Den 25.000 tonn tunge kvartsen er litt preget av tidens tann og har fått litt mose på seg. Foto: Randi Irene Losoa

– Hvitfargen skyldes mikroskopiske inneslutninger/bobler av luft/gass og væske/vann som gjør at lyset reflekteres og spres, svarer Wanvik. Han forklarer også at kvartskroppen er opprinnelig en sprekkefylling der vannholdig silisium-holdig væske/smeltemasse har størknet i et hulrom/sprekkerom i gneisen i området. Bergartene i området er flere milliarder år gamle og mange istider har vært med på å erodere ned de opprinnelige fjellformasjonene og tilslutt ble tilfeldigvis kvartsansamlingen avdekket fra sin posisjon inne i fjellet.

Og det er denne kvartsansamlingen vi tiltrekkes av, hver eneste sommer. Nå er den av enda større interesse, for den melkehvite kvartsen i Mosedalen er faktisk av det finere slaget når det gjelder utseende og hvithet.

 Foto: Vilfred Ingilæ

Foto: Vilfred Ingilæ