Meninger: Nytt år, gamle utfordringer

Et nytt år ligger foran oss. Sankarhaugens framtid bør opp på dagsorden. 

Meninger: Nytt år, gamle utfordringer

Først var det englesaken for et par år siden hvor jeg ville hindre en engel i å lande på det høyeste punktet av Sankarhaugen etter et privat initiativ fra noen i Bugøynes, i samarbeid med et svensk firma. Dette initiativet fra noen privatpersoner gikk glatt og smørefritt gjennom hos FeFo som eier området. Etter det jeg har forstått skal FeFo representere oss som bor i fylket. Blant dem er også vi som lever her i bygda til daglig, men vi ble aldri forelagt planene om engleskulpturen på forhånd. Ettersom jeg, da jeg ble oppmerksom på at man var i ferd med å laste en skulptur på en tilhenger i Sverige for å sette det opp i nabolaget, benytta anledninga til å komme med min mening, fordi det fortsatt er lov til det i dette landet vårt, ble jeg stempla bl.a som møkkaspreder og selveste bygdedyret personlig. Muligens også som Jantelovens høye beskytter, om jeg ikke husker helt feil. Det gjør jeg kanskje, ettersom jeg er blitt en godt voksen mann hvor hukommelsen kan spille meg et puss i ny og ne. Kan fortsatt minnes møkkaspredning på potetåkre i min barndom. Jeg kan huske ku og kalv i fjøset og sauer i sauefjøsene. Og etter noen turer langs veiene og strendene på Jæren kjenner jeg godt til bøndenes praksis. Og lukta. Men vi vet alle at det arbeidet skaper liv i fremtida. Så det å få betegnelsen møkkaspreder så jeg mer på som en hederstittel enn en utskjelling. Jada, jeg forstår at enkelte noen ganger kan kjenne lukta av både dritt og menneskesvette når noen en sjelden gang våger å blande seg inn i den vellykkede, koselige, velfriserte, glattbarberte og genmodifiserte hverdagen, og hvor vi alle i grunnen har det så kjekt, som man sier på sørlandet. I alle fall så lenge vi alle har sammenfallende meninger.

Heldigvis tok hovedinitiativ-takeren til det planlagte engleprosjektet tak i saken og stoppa det hele. All honnør til henne. Det fortjener ho absolutt applaus for, uten at jeg kan si noe om hvor mange andre som deltok i den applausen. Vi var kanskje veldig få, men alene var jeg ikke. Og det det er en del av det demokratiske samfunnet. Noen ganger skal det tas hensyn til mindretallet også.

Det neste var at Bugøynes Bygdelag bestemte at det skulle ligge en parkeringsplass på den gamle fotballbanen ved foten av Sankarhaugen.

I året som gikk oppdaterte man den private kulturstien på Sankarhaugen. Og etter det jeg har forstått jobber den finsk/ norske grupperinga Bugøynes Venner, i samarbeid med deler av turistnæringa i bygda, videre med oppgradering av stien.

Deretter var det Kanongruppa og Bugøynes Helselag som begynte å krype opp mot Sankarhaugen med den restaurerte luftvernkanonen sin fra Bugøya mellom seg. Dette ble gjort med kommunens godkjennelse. Riktignok midlertidig, men det er varslet om at søknaden om permanent plassering er underveis. Mine motargumenter i den forbindelse er blitt betegnet som eventyrfortellinger. Hvem som er de største eventyrfortelleren skal jeg la våre lokale krigshistorikerne strides om.

Og nå er det visningssenter for kongekrabbe. Det kan for meg virke som om man her i bygda ikke lenger tåler å se gammelt kulturlandskap rundt seg uten at man må prøve å sette nye, store fotavtrykk på det.

Kan nesten forstå at man prøvde å lande en engel der oppe, hen hører liksom til i de høyere luftlag, men kongekrabben?

På et møte i bygda i begynnelsen av desember 2024 hvor planen for det nye visningssenteret ble offentliggjort ble også noen mulige plasseringer for nevnte visningssenter presentert.

På kartet er det markert tenkte, omtrentlige plasseringer av av det 2000 kvadratmeter store visningssenteret som er vurdert av The Crab.

1 Stranda/ Bobilparkering, 2 Høydedrag på Sankarhaugen, 3 Lavere høydedrag, 4 Jomfruberget (Bruggungalliå), 5 Bugøya.

Firmaet The Crab består av følgende selskap: H Hatle AS, Halibut Arctic Capital AS, High North Quality AS, Norway King Crab Holding AS, Visit Bugøynes AS, Varanger Brygge Holding AS og Marstad Group AS.

Ledelsen i The Crab: Daglig leder: Jon-Erlend Alstad. Styrets leder Svein Ruud. Styremedlemmer: Frode Peter Klingenberg, Pål Haldorsen, Nils Anton Røine og Nicole Hatle-Merten.

Noen sier jeg er imot alt. Det er ikke riktig.  En av de tingene jeg f.eks.  er for er at det offentlige bør løse ut private, ubebygde eiendommer på, og like i nærheten, av Sankarhaugen. Dette før pengesterke investorer med banker og Innovasjon Norge i ryggen, og planer om god avkasting, får tak i dem for en billig penge fra utflyttede bugøynesværinger, slik at de i neste omgang kan frisere det hele med diverse bygninger, asfalterte stier og utsiktspunkter. Helt fjernt fra det det en gang var, og det det fortsatt er, og der vi og våre forfedre en gang gikk. Det er det jeg vil. Så kan man videre jobbe for å få hele området fra Anstonniemi via Varkanreikæ til Kuopalankuru omgjort til et landskapsvernområde. Deretter kan man vurdere hvordan dette skal forvaltes videre.

Jeg skjønner jo at jeg verken har pondus eller påvirkningskraft nok til at de med kapitalkrefter og drømmer om et signalbygg, legger bort sine planer for Sankarhaugen med det første. Jeg vil likevel argumentere for verdier jeg mener det er verd å kjempe for.

Og for å forhindre eventuelle misforståelser: Jeg er absolutt ikke i mot et visningssenter for kongekrabbe. Det er plasseringa jeg vil folk skal engasjere seg i. Både de som bor i Bugøynes og de som bor andre steder og fortsatt bryr seg om bygdas fremtid.

Hvorfor ikke plassere visningssenteret i Mortensand-området, der det ligger et turist-anlegg fra før av?

Vilfred Ingilæ