Mye rognebær i år

Rognebærtrærne i bygda står tunge av bær nå når det går mot høst.

Det kan se ut som det er ekstra mye bær på rognebærtrærne i år. I alle fall bugner de fleste trærne i bygda av bær. Det finnes et værtegn knytta til mengden rognebær på rogna. Det heter seg at «dersom det er mye bær på treet om høsten så blir det en snefattig vinter. Fordi treet ikke kan bære to tunge bører så tett på hverandre.» Men noen steder i landet er det motsatt «mye bær gir mye sne, lite bær gir lite sne.» Så da er det bare å vente og se til vinteren hvilken av værtegnene som gjelder her vi bor. Kanskje kommer det flokker av sidensvans også hit i høst ettersom bærene er ettertraktet mat for denne fuglearten.

Rognebær brukes ikke bare til spådommer om kommende vinter. I folkemedisinen er bærene egnet mot nyrestein, diare, gikt og mange andre plager. De er i tillegg brukt til å farge tekstiler med.

Rogna var også regnet som et hellig tre i tidligere tider. Tordenguden Tors hellige tre. Ingen kunne forhekse dette treet og derfor var redskaper laget av rogn noe som brakte hell og lykke til de som brukte dem.

Og når vi er inne på redskaper så ble, og blir, badstulimene (vasta) i Bugøynes laget av greiner tatt fra rognebærtreet. Mange hadde sine egne plasser hvor de hentet råmateriale til badstulimer. I flere andre bygder ble det brukt bjørk, og de som sverget til bjørka mente at badstulimer av rogn ikke holdt mål. De dugde ikke. Det var som å «piske» seg med en vaskefille, som en kar i Neiden en gang sa til meg. Han visste kanskje ikke noe som bugøynesværingene kanskje viste; at treet hadde en helbredende virkning og tillegg bragte hell og lykke?

Forøvrig brukes rognebær selvfølgelig også i forbindelse med mat. Både til gelé, likør, saft og syltetøy. Her en lenke til rognebærgelé:  https://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjon/rognebargele/

VEI