Området der frisbeegolfbanen er lagt

For en tid tilbake oppsto det heftig Facebook-debatt om freesbebanen som er rigget til nord for gressbanen og dekker hele myr/og sandområdet. Det er der sandloen liker seg, de legger eggene så å si rett på bakken, samler litt grus rundt reirkanten. De har holdt til der så lenge jeg har vandret der oppe. 

Av Kverulant Randi Irene Losoa

Innlegget mitt gikk ut på bekymring for sandloene som hekker i samme område som stolpene er satt ned. Det gikk ikke ut på å stanse freesbebanen! Kommentarene som fulgte innlegget mitt eskalerte. Kort oppsummert ble jeg ble bedt om å dra til Marigoppa med hundene, der ville jeg få fred og ro, da var allerede essensen i innlegget mitt ignorert, nå dreide det seg om et antatt behov for ro og fred, noe som ikke var tema. Nesten ingen nevnte hekkingen, men det var kanskje ikke så rart, for ingen hadde verken sett eller hørt fuglene. Og det igjen var heller ikke så rart; hvor mange er ute og går i terrenget? Ikke så mange. Derfor ble det hetende at innlegget dreide seg om å opptre negativt og ekkelt.

Det er alltid givende å kunne følge med fuglene fra de kommer, under hekkingen, når de fyller nærområdene med kyllinger i alle varianter og til de drar.

Gledelig melding

Jeg slettet dette innlegget, for det hele tok av. Jeg regnet uansett med at fuglene tok vingene fatt og dro sin vei fordi det ble aktivitet der som ikke opphørte slik det vanligvis pleier når rovdyr og mennesker passerer. For etter det ble det stille der oppe, kun et foreldrepar var igjen ute på sletta der det ikke er satt ned stolper.

Men noen dager senere fikk jeg beskjed om at fuglene i myr/sandområdet var tilbake. Det ble en gledelig melding å få, fra en person i freesbe-miljøet som likevel viste seg å ha omsorg for dyr, natur og medmennesker.

Samtidig rettet noen i bygda fokus mot gresstustene der oppe, også i dem bygges reirene, av en annen art enn sandloene, det hadde vedkommende sett. Men det brukes argumenter som at man kan ikke si noe, man kan ikke protestere for da går det som det gikk med mitt innlegg.

En annen fortalte at også heiloen forsvant fra bygda, årsaken var den gamle fotballbanen som ble gjort om til parkeringsplass, parkering for hvem? Når jeg i morges lyttet på heiloens lyd, så lurer jeg på om ikke den også holder til i freesbeområdet, jeg kjente igjen lyden, dette i tillegg til sandloens. Heiloen er en av artene i Norge som er synkende, på Svalbard er den på grensen til å havne på rødlista.

Kvasse blyanter

Min datter, May-Helen, grep også fatt i temaet. Når hun uttaler seg så høres det godt, såpass at jeg som moren hennes har lyst til å si at det er vel ikke nødvendig å kvesse blyantene så skarpe. Den samme reaksjonen hadde min mor også da jeg spredte leserinnleggene på den gammeldagse måten, i lokalavisene. Det hendte at hun var engstelig for å åpne avisen.

May-Helen også ble bedt om å ikke uttale seg, fordi hun ikke er herfra. Men hun engasjerer seg i natur fra Lindesnes til landets nordligste punkter. Hun bistår mange mennesker mot overmakta, vederlagsfritt, både med skriftlig og muntlig hjelp. Naturen er dessuten til for alle.

Lett tilgjengelig bane

Nå tror jeg at sandlo fugleungene er klekket og på vingene, de forlater reirene ganske kjapt og finner maten på egen hånd. Foreldrene er likevel der og holder oppsikt med ungene.

Det blir nok bra med freesbebanen, den er lett tilgjengelig, faktisk med bilvei mesteparten av banen. Folk slipper å anstrenge seg. Personlig mangler jeg behov for å bli aktivisert og geleidet av andre, det å kunne bestemme selv når tid, med hvem og hvor er mer min greie. Jeg tenker ikke alltid over at andre mennesker kan ha behov for å være sammen med andre, dele opplevelser, kort sagt være i lag.

Jeg finner det bare brysomt.

Overbelastet planet

Vi kommer ikke forbi det faktum at vi lever i en tid der hele planeten vår er overbelastet, jorda har ingen lillebror. Dyreliv og natur får mindre og mindre plass. Når man krever halleluja-stjerner i boka hver gang man klipper snorer som medfører til skade for naturens egne individer, da er noe blitt feil.

Før jeg avslutter så vil jeg minne om at man kanskje kan tenke over fuglenes lange reisevei for å kunne hekke i våre nære naturområder. Norsk Polarinstitutt skriver på sine nettsider at sandloen hekker i de nordøstre deler av Canada, på Grønland, Island, i Nordvest-Europa, Skandinavia, på Svalbard og i den arktiske delen av Russland til Beringstredet. Den overvintrer fra kysten av Vest-Europa til Midtøsten og de tropiske og sørlige delene av Afrika. I hekkesesongen foretrekker sandloen sand og grussletter, eller andre vegetasjonsfattige områder, gjerne nær salt ellers ferskvann. Og siden vi har nevnt heiloen, den overvintrer i Vest Europas kyster.

Lykke til med banen. Selvsagt unner man folk å aktivisere seg. Men det må være tillatt å komme med innspill på vegne av den eller de som ikke er stand til å si; «vent litt, vi trenger også noen kvadratcentimeter av den naturen som er til for oss alle».

Nå kan man kanskje stille spørsmål ved hva vitsen er å gjøre slike anskrik på grunn av noen få skarve fugler, men et ordtak sier «mange bekker små gjør en stor å». Eller; mange små bidrag kan til sammen bli noe stort og viktig, altså; hvert tilskudd hjelper.

Fakta om sandlo: Sandloen er en liten vadefugl som er karakteristisk med sitt brede, svarte brystbånd og sine oransje bein.

Reiret er en liten fordypning i underlaget som ofte fôres med mindre steiner, trebiter, skjell og strå. Reiret formes av hannen.

Eggleggingen finner vanligvis sted i siste del av juni og begynnelsen av juli, avhengig av snøsmeltingen. Normal kullstørrelse er fire egg. Eggene kan variere i farge fra gråblå til grågul, med varierende mengde mørke flekker. Eggene ruges av begge kjønn i 23–25 døgn.

Ungene forlater reiret umiddelbart etter klekking, og de blir passet på av begge foreldrene. Ungene blir flygedyktige i en alder av 24 dager, og de blir uavhengige kort tid etter. (Kilde; Norsk Polarinstitutt).

FOTO: Har forsøkt å fotografere den fine lille alke-fuglen, men det er ikke mulig med hunder i bånd og en fugl i bevegelse og som går i ett med naturen. Så vi viser partier av freesbebanen som opptar hele området der hekkingen foregår.