Ranvika i tidlig 1970-årene

08.11.2022

Ivar Kaski har sendt noen bilder han har tatt i Ranvika i begynnelsen av 1970-årene. Han har også bidratt med faktaopplysningene som framkommer i teksten. På bildet øverst ser vi Agnar Laurila (1929-1994) og Trygve Seipæjærvi (1927-1983). Agnar Laurila jobba som vaktmester på skolen i en god del år, den siste perioden av sitt yrkesaktive liv. I mange år fiska han også laks i nærheten av Ranvika, og hadde også hytte der. Trygve Seipæjærvi bodde i mange år i Oslo. Ivar forteller at han i 1972 var i Kongens Garde. Da besøkte han Trygve som bodde i Tøyengata. Ivar har de senere årene ofte vært i Tøyengata, da hans yngste datter bor der, men han sier at han ikke har klart å finne igjen portåpningen som førte til Trygves leilighet da det naturlig nok har skjedd endringen i løpet av 50 år.

Bildet er mest sannsynlig tatt sommeren 1973 (evt 1972), da er Trygve på sommerferie i Ranvika og Bugøynes. Det var før han flytta tilbake til Bugøynes. I sine yngre år var han med på laksefisket som foregikk fra Ranvika ettersom faren, Andreas Seipæjærvi, fiska laks her. Om han sjøl fiska laks her etter at han flytta tilbake er jeg ikke sikker på. Men på bildet er han og Agnar sannsynligvis på vei ut for å se til laksebruk.

Det bildet som står over her viser kaia med et lite pakkhus som var satt opp i Ranvika. Laksen ble oppbevart i is i pakkhuset og ble derfra hentet med båt til fiskebruket som Tomas Gunnari drev i Bugøynes. Kai og pakkhus ble tatt av et uvær i februar 1974, hvor bølgene slo over nesset. Det samme uværet gjorde forøvrig stor skade i Bugøynes, da 6 av stedets fiskebåter slet seg fra fortøyningene i havna, rak på land og ble knust.

Kaia i Ranvika hadde tidligere fått skader etter et annet uvær i slutten av 1960-årene. Kaia og pakkhuset ble aldri bygget opp igjen.

Så har vi et bilde som viser laks som er gjort klart til røyking. Først skal de tørkes, og på bildet er de ferdig salta laksene hengt opp på en høy stang. Å få den høyest mulig er for å hindre at spyfluene skal komme til og ødelegge fisken, dette er jo midt på sommeren. Samtidig får fisken mer frisk vind på seg og tørker fortere.

Røykalaksen ble sikkert god ettersom de som drev med dette ikke var nybegynnere og amatører på området!

Hytta til Erling Jakola før den ble utvidet.

Utsnitt av fuglefjellet den gang det ennå var krykkjer i fjellet.

Foto: Ivar Kaski Tekst: VEI