"Singel og sand" på Abrahamsens kafe i Bugøyfjord. 1963.
Det er høsten 2011. Jeg står i et kjøpesenter på Sotra like utenfor Bergen. Nærmere bestemt på Sartor Senter på Straume i Fjell kommune. Foran meg er det rigget opp en scene hvor Vestlandsgruppa Ausekarane gjør seg klar for en minikonsert i forbindelse med en CD-lansering. Frontfigurene i gruppa er Tor Endresen (kanskje mest kjent fra et gammelt TV-program ved navn Lollipop) og Bjørn Jensen.
Så braker det løs med den gamle slageren "Singel og sand", som i sin tid ble landskjent med gruppa Salhuskvintettet fra Salhus ved Bergen.
Det er som å gå inn i en tidsmaskin, og på et øyeblikk blir jeg kastet tilbake i tid. Jeg husker sangen som ljomer i kjøpesenterhallen best med originalbesetningen fra sekstiårene. Da var slageren stor i Norge. Sommeren 1963 var jeg ung gutt og synes å huske at den uten tvil var den mest spilte sangen på Abrahamsens kafé i Bugøyfjord. I kaféen der røyken lå tykk under taket og det ble servert både mat og drikke. En kafé for lokalbefolkningen, men også for de som var på reise med bil fra et sted til et annet. Et sted man kunne stikke innom og ta seg et lite friminutt, eller et sted man møttes før ferden gikk videre. Kanskje til Bugøynes for å spille fotballkamp mot I.L.Bølgen, for dette var den gang man hadde fotballag i begge bygdene. Og da snakker jeg ikke om fem- og sjumannslag og innendørsfotball!
For oss unger gikk det i is og brus de gangene vi var der på søndagsbesøk fra hyttene våre i Valen. Ofte påspandert en is ekstra fra lokale bugøyfjordværinger som visste å sette pris på sommergjestene.
"Singel og sand" konkurrerte ut de fleste andre singelplatene som også fantes i kaféens jukeboks og var slagere dette året; "Devil in Disguise" med Elvis, "Lucky Lips" med Cliff og "Sukiyaki" med Kyu Sakamoto. Og enda flere; "Ser du Jan så hils fra meg" med Åse Thoresen (eller kanskje var det Grynet Molvik?), "Gi meg en cowboy til mann" med Wenche Myre, "De tusen sjøers land" med Ray Adams og ikke minst "From a Jack to a King" med Ned Miller. Og ennå var det mange flere. Dette var artister fra øverste hylle, men de måtte alle gi tapt for fem godt voksne menn fra industristedet Salhus som ble pop-stjerner nesten over natta. Plata surret og gikk inne i jukeboksen jevnt og trutt, mens enkelte kafégjester av og til stemte med i refrenget "Singel og sand. Singel og sand. Ekstra god singel og billege sand".
For dette var i en periode med stor aktivitet i Bugøyfjord. Da sandbåtene gikk i skytteltrafikk utover fjorden. I 1963 tror jeg det var, men sikker er jeg ikke.
Båtene seilte ut fra Nisseberget fullastet med sand. Forbi Valnessset og Daumansholmen (Bergholmen) og Smellasaari. Forbi Sandbukt og Storbukt og Brennevinsberget og Ranvika. En gang gikk en av sandbåtene seg fast på Ranvikgrunnen. Der måtte den vente på flo sjø før den kom seg videre. Videre vil si over Varangerfjorden og langs kyststripa til Svartnes ved Vardø.
Nå er sandbåtene borte.
De fleste av kafégjestene er også borte. Men jeg er sikker på at de var der alle sammen. Bare slektsnavnene lever videre; Karisaari, Hivand, Ravna, Vælitalo, Salangi, Nicolaysen, Flomdal, Oimaniemi, Henriksen, Persen, Nilsen, Olsen, Berg, Mjøen, Mattus og Buljo. Og mange flere. Kanskje var de ikke der samtidig, men de var der. Abrahamsen, Mikkelsen, Iversen, Paulsen, Magga, Skimlid, Fosshaug, Bergmo, Kolpus, Pedersen, Vara, Weigama, Aune, Sønvisen og andre jeg ikke lenger husker.
Men noen lever fortsatt. Og noen vil nok ennå huske det samme som meg, men kanskje på en annen måte. Minnet kan man ikke alltid stole på, og hukommelsen kan være en svikefull venn.
Borte er også de som sto bak Salhuskvintetten Olkabilamo (det var gruppas hele navn), en lokal vokalkvintett som egentlig ble startet i 1950-årene og var et fast innslag under den årlige revyen i det lille industristedet Salhus utenfor Bergen. Det hele tok av da de fikk framført sangen "Singel og sand" på radioen. Rolf Wesenlund var innspillingssjef i plateselskapet Norsk A/S Philips, dro til Bergen og ga kvintetten platekontrakt. "Singel og sand" solgte i 30000 eksemplarer, og et av eksemplarene fant altså sin plass i jukeboksen i Abrahamsens kafé. Senere kom det andre store slagere fra gruppa, bl.a. "Gryta hennar mor" og "Da ska` bli andre bollar når papen kjem heim". Men i Bugøyfjord i 1963 var det "Singel og sand" for alle penga. Melodien var en tradisjonell folketone fra Vestlandet som gruppa laget ny tekst til. Baksiden var "Kast loss", men den kan jeg ikke huske å ha hørt.
Men sangen lever. Ikke bare i et kjøpesenter på Sotra og i fjordene på Vestlandet der noen sandbåtene fortsatt går i skytteltrafikk, men også i minnene til noen av oss som vokste opp på en helt annen kant av landet.
Og på Sartor Storsenter var det faktisk denne låten som slo an stemninga, førtiåtte år etter at den var sommerslager på Abrahamsens kafé i Bugøyfjord.
VEI Tidigere offentliggjort i avisa Finnmarken. 2012.
