Søndagstur til Lausklubben

Denne gangen er det ikke multebær vi ser etter på Lausklubben, Jurakko.

Bjørg Solsvik sitter på restene av en gjenglemt stabel med torv på Lausklubbe. Slike finnes det mange av på øya.

Turen denne søndagen går til Lausklubben. Først med bil et stykke langs veien opp mot Brannsletta og deretter til fots. For to pensjonister gjelder det i første omgang å være forsiktig når man skal ned mot steinfjæra som ved lavvann forbinder Lausklubben med fastlandet. Her er det bratt og glatt etter mye regn den siste tida. Men det går bra om man husker at man ikke lenger er ungdom.

Jurakko. Arkivfoto.

Lausklubben er det mange fra bygda, i forskjellig alder, som kjenner godt til. De senere årene er det først og fremst jakten på multebær som har fått folk til å ta turen. I gode år er det til dels store mengder å hente her. Man må bare huske på at ved flo sjø er Lausklubben en holme. Tida det varer veksler ettersom hvor stor flo det er. Også undertegnede har feilberegnet tida en gang. Da viste det seg at det også var et annet følge med bærplukkere som hadde gjort det samme. Så da måtte vi bare sitte og vente på at naturen skulle gå sin gang.

Menneskeskapte spor fra fortida.

Denne gangen er det ikke multer vi ser etter. Vi er der bare for turens skyld og for å se etter gamle kulturminner. I tida før man begynte å hente brensel fra Kirkenes, i 1950-årene, ble det fra Lausklubben henta mye torv. Torv ble spadd opp på mange andre øyer også, og på fastlandet. På Lausklubben kan man ennå se rester av torvdunger som ble igjen da dette arbeidet ble avslutta. Torva ble senere henta med båter, og fra toppen av øya sendte man bl.a. sekker med torv i provisoriske løypestrenger ned til der båtene var lagt til.

Så om strømprisene skulle stige altfor mye, sammen med prisen på vedsekker, er det fortsatt noe torv å hente på Lausklubben.

Gammel og ny tid. Båt på vei til oppdrettsanlegget i nærheter. I forgrunnen et område hvor det er tatt ut torv.

Det er vanlig å anta at navnet Lausklubben kommer av at halvøya er en øy ved flo sjø, at den er «laus» fra fastlandet.

Det går et eide tvers over Lausklubben. Det er nok i dette området Lousen drev handel. norgeskart.no

Men i følge opptegnelser av tidligere distriktslege Wessel, har halvøya sannsynligvis fått sitt navn etter en handelsmann som bodde der i det 17. århundre. Han het Mogens Lousen og fikk den 19.11.1625 rett til å drive handel i området.

Kommunegrensa mellom Sør-Varanger og Nesseby deler Lausklubben i to. norgeskart.no

Norge var som kjent i union med Danmark på denne tida, og det var vanlig at handelsmenn fra Danmark fikk slike rettigheter. Slik som Esbensen i Vadsø.

Noen flere bilder fra øya.

Tekst: VEI Foto: VEI/ Bjørg Solsvik