Tamme rev i bygda

På Bugøynes har reven alltid vært å se om vintrene. Så har den trukket seg tilbake i villmarka ut på våren.

Denne vinteren er intet unntak. Haken er at hele vinteren har tre stykker rev patruljert mellom husene. Og de har visst ikke planer om å fordufte fordi en eller to av dem etablerte seg her allerede i fjor sommer.

REVEHI: Et  av revehiene som trolig fortsatt er i bruk. Man kan se spor utenfor hiet og de mange utgangene, barna på bildet er nå i tjueårene, hiene eksisterer fortsatt.

Tamme rev i bygda                                                       Tekst & foto: Randi Irene Losoa

Når vinden uler rundt hushjørnene midtvinters i minus tjue og reven plutselig kommer smygende ut av den mørke polarnatta så er det lette å tenke;

-Stakkars dyr.

Deretter hiver man ut en brødskalk eller restene etter finnebiffen.

Fra det minuttet så vet reven hvor man kan få seg en matbit uten å måtte anstrenge seg.

Brød med smør

Alle bygder har visst hatt en rev som de har matet. Artikkelforforfatterens avdøde onkel Harald i Byluft for eksempel, han matet reven fast, hver vinter dukket den opp. Det gikk ikke så lang tid før de tørre brødskalkene på snøskavlene ble ignorert. Reven snudde hodet demonstrativt vekk. Onkel måtte ut, hente skalkene tilbake og smøre et lag smør på dem. Det hadde nemlig hendt at noen av brødskivene var påsmurte, det la Mikkel merke til. Og nektet å ta imot brødskiver uten smør. Men onkel viste hvor grensene gikk; straks våren meldte sin ankomst så var foringen over. Det gjaldt også småfuglene, når fluene begynte så smått å surre, så var det ikke lenger nødvendig med ekstra tilskudd fra menneskenes spiskammer.

Her på Bugøynes også. Vi har visst alle matet reven. En av naboene hevder at det er vi som har etablert oss i revens revir, vi har presset oss inn her, dermed er dyrene fortrengt – av oss. En annen nabo blir bekymret dersom revene ikke har vist seg på en stund.

En av bygderevene  i Bugøynes.

Revefamilie

Altså; det er tre tamme rev her nå. En stor rev, en som er eller var liten og en mellomstor. Så vi spør oss; er det et revepar som har ynglet her? Det er områder med revehi på begge sider av boligfeltet på Tyttebærsletta, et felt som ble bebygd fra starten av 1970 tallet.

De tre revene er ikke bare litt tamme, de er nesten på linje med hundene. De går langs veikanten, ned til bygda og opp igjen. En av dem såpass at den kan bli sittende og se på oss når vi måker snø eller holder på med andre ting utendørs. Det skal mye til før den langsomt reiser seg og går når man prøver å husje den vekk.

Topsy sitt revir

Revene har forårsaket mye uro om nettene; artikkelforfatteren har hus i enden av boligfeltet, med utmarka på den sørvendte delen av eiendommen. To hunder sover med ørene på stilk. Så og sil hver natt i hele vinter har de våknet av nærgående rev. De bjeffende alarmene varierer i styrke og alvor alt etter hvor nær huset revene er, på trappa kanskje, eller de roter etter fuglemat i form av brødsmuler og talgrester i snøen.

Revene har begynt å dukke opp på dagtid. Den setter visst pris på hundene, og finner seg et sted der den kan sitte og betrakte de bjeffende hundene i innhegningen. Den hender vi slipper den eldste løs, Topsy. Hun jager rundt hele reviret sitt som er så tydelig at vi kunne ha streket den opp med linjal. Reven får ikke komme nærmere enn de grensene Topsy har satt, men bare når hun selv er ute og passer på.

Hekkende fugler i fare

Her er også mye hare. Eller det var. Vi ser den ikke lenger, bare et og annet spor. Når vintere er på sitt verste, så dukker haren opp, den rensker bakken under fuglebrettene. En rypeflokk holder til i krattet som vokser på den ene siden av boligfeltet, også de har nærmet seg foringsplassen. I fjor sommer hekket rypa like bortfor husene, plutselig, under en tur på lyngmarkene fløy det opp rypekyllinger! Så har vi alle trekkfuglene og de faste overvintrende. Vi vet at løvsangeren hekker like utenfor hagegjerdene, på bakken. Det samme med blåstrupen, og mange andre. Litt lenger unna finner vi de som liker seg i sand og myrområder.

Vi er nokså sikre på at revene som har etablert seg i bygda betyr et være eller ikke være for samtlige bakkehekkende fugler.

Denne utgaven av Mikkel dukket opp for mange år siden. Vi sendte bildet til datidens Fjelltjeneste, og der var de nokså sikre på at dette var resultatet av en rømt oppdrettsrev, kanskje fra Russland.

Skabbrev

Men vi har også sett skabbrev her ute. Mange ganger. Noen av tilfellene har vært hjerteskjærende å se. Da melder man om tilfellene og lokale jeger blir informert og anmodet om å ta affære. Men skabben kan smittet over til kjæledyra våre. Til mennesker også. Reveskabb er en kløende sykdom som kommer av et bittelite edderkoppdyr som heter Sarcoptes scabiei. Dette lever i pelsen til reven, og rever med sykdommen vil miste store deler av pelsen sin under sykdomsforløpet.

Uansett, å ha tre ville rovdyr gående midt i bygda er overhode ikke naturlig. Hvis revene som har slått seg ned her permanent, yngler, hva gjør man da?