Tiltaksplan for Bugøynes (1988) – hva skjedde, dagens situasjon. Av Ivar Kaski

21.03.2021

General Eisenhower sa noe slikt "planen er ingenting, planlegging er alt". Han visste at straks startskuddet går, vil det inntreffe en mengde hendelser som ikke er planlagt. Men planlegging er ikke verdiløst likevel.

Tiltaksplan for Bugøynes (1988) - hva skjedde, dagens situasjon.

I forrige artikkel ble hovedkonklusjonene i planen listet opp. Men bak hovedkonklusjonene ligger det større arbeid med beskrivelse av nåsituasjon, idedugnader med en mengde forslag og deretter prioriteringer av foreslåtte tiltak fordelt med kortsiktige og langsiktige gjennomføringstider. Nedenfor har vi kun tatt med det som til slutt ble prioritert.

Tiltakene ble delt inn i fem hovedgrupper;

1. Utvikling av næringslivet generelt.

2. Utvikling av eksisterende næringsvirksomhet

1. prioritert er fiskeforedlingsanlegg
2. prioritet er turisme
3. prioritet er slipp/mekanisk anlegg

3. Utvikling av nye næringsvirksomheter/ny-etableringer

1. prioritet er servicenæringen
2. prioritet er oppdrett/dyrking/aling
3. prioritet er øvrige ny-etableringer

4. Trivselstiltak.

5 Offentlige tiltak.

Hva har skjedd?

1 Utvikling av næringslivet generelt.
Bedriftsutvikling gjennom kompetanseutvikling (skolering) og stimuleringstiltak for ungdom som stipendier, gratis tomt og etableringsstøtte.

I dag. Ikke kjent for meg at disse tiltakene ble gjennomført.

Fiskebruket i bygda ble slått konkurs høsten 1987. Hos Arctic Produkt (Abrahamsen) ble det drevet med lakseoppdrett.

2 Utvikling av eksisterende næringsliv.
1. prioritet er fiskeforedlingsanlegg.Hovedmålet og kortsiktig gjennomføringstiltak var igangsetting av fiskebruket.
Deretter høyere videreforedling av fiskeråstoff, produksjon av reinkjøtt og etabl av forkjøkken som langsiktige tiltak.

I dag. Fiskebruket er i drift med krabbemottak og mottak av torsk. Nytt fiskemottak etableres i disse dager der reinkjøttproduksjonen (Varanger Vilt) var tidligere.
Ikke høyere videreforedling eller forkjøkken.

2. prioritet er turisme.
Turismen var i sin spede begynnelse i 1988. Men satsningen mot Finland hadde startet med begrepet «Pikku Suomi». Turistsatsningen skulle være i privat regi. Prioriterte tiltak var;
- 1. Caravanplass og servicebygg.
I dag: Caravanplass etablert, men uten servicebygg.
- 2. Bedre informasjon.
I dag: Informasjonen utføres gjennom de private aktørene med sine nettsider.
- 3. Utvikle opplevelsespakke, primært havopplevelser.
I dag: Flere driver med havopplevelser og båtutleie for havfiske. Med større nyetablering på gang.

3. prioritet er slipp/mekanisk verksted.
Med utnyttelse av Br. Hovdes anlegg i Pipola.
I dag: Anlegget ligger brakk uten drift. Noe utleie av lokaler.

"Kjartan" ved kai i Bugøynes i 1988.

3. Utvikling av nye næringsvirksomheter/ny-etableringer

1. prioritet er servicenæringen
Bensinstasjon/serviceanlegg for biler.
I dag: Ikke etablert.

2. prioritet er oppdrett/dyrking/aling
Forventning om større foredling av oppdrettsfisk som torsk.
I dag: Ikke foredling av oppdrettsfisk, men arbeidsplasser innen oppdrettsnæringen.

3. prioritet er øvrige ny-etableringer
Utnytte naturressurser til bølgekraftverk/vindkraftverk. Utnytte areal med god matjord til drivhus. Jordbruk - utnyttelse av beitemark.
I dag: Ingen slike nyetableringer.

4. Trivselstiltak.
Organisasjonssekretær. En stilling somikke minst skulle ivareta de tiltak som er fremkommet i handlingsplanen. Samt arbeide for foreninger og være en kommunal kontaktperson.

I dag: Stillingen var aktiv en liten periode. Ikke i dag.

Lekeplass nede i bygda. Lekeplassen på den gamle helsehustomta ble brukt til kirketomt.

I dag: Lekeplass etablert ved Lassigården og fotballbanen.

Oppussing av Lassigården og avklare eierforhold.

I dag: Lassigården anvendes i dag til ulike formål som strikkekafe, bokkafe, foredrag o.l.

5 Offentlige tiltak.

1. Utvidelse av skolen med svømmebasseng.

I dag: Ikke utført. Optimismen med økning av folke- og elevtall var ennå til stede i 1988. I dag har skolen 13 elever.

2. Stimuleringstiltak for å få ungdom til å satse i Bugøynes etter endt utdanning. Som stipendier, gratis tomt og etableringsstøtte.
I dag: Ikke etablert særskilte ordninger for Bugøynes.

3. Eldresenter.
Behovet er økende for hvert år - jfr. befolkningsstrukturen (vist i planen).

I dag: Eldresenter er bygget. Med 4 plasser i 1. byggetrinn ferdig 2007 og 4 nye plasser i 2. byggetrinn ferdig 2010, til sammen 8 plasser. Byggingen kom i gang 18 år etter Tiltaksplanen.

Leif Astor Bakken var leder i Aksjon Bugøynes i 1988.

Oppsummering.

Hvilken verdi har en slik plan?
Selve planleggingsarbeidet har en verdi i seg selv. Folk blir engasjert til å tenke over sin og bygdas fremtid, ideer og forslag kommer opp, man møtes i grupper og kan diskutere felles problemstillinger. Gjennom planleggingsprosessen blir man klar over styrker og svakheter samt avdekker hull og mangler i kunnskaper og i ressurser.

Men man planlegger jo ikke for planens skyld, den skal jo utløse noe.

Jeg kjenner ikke til hvordan denne planen ble behandlet i Aksjon Bugøynes og kommunen. Min erfaring fra kommunal virksomhet, er at dersom en plan ikke har aksept hos de som sitter med beslutningsmyndighet og har pengesekken, så har den liten sjanse. En plan som helt eller delvis forventer kommunalt initiativ og støtte, må fremmes for Kommunestyret og få et vedtak som følges opp med budsjettvedtak i økonomiplanen.

Eventuelt kan planen brukes som innspill overfor politiske partier.

Men flere av de foreslåtte tiltakene er utført. Men om det er planens fortjeneste kan jo hver enkelt spekulere i.

Det endte kanskje med denne planen som med så mange andre planer;
Vi har lagt en plan, men vi husker ikke hvor vi har lagt den.

Gjesteskribenter

Alle foto: V.Ingilæ. Bildet øverst i artikkelen viser brødrene Arne og Terje Ingilæ trekke garn.